I denne Achilles Ultimate Guide to Bill S-211 tar vi en detaljert titt på Canadian Fighting Against Forced Labour and Child Labor in Supply Chain Act (tidligere kjent som Bill S-211), hvem den gjelder for, hva den betyr for disse organisasjonene (og deres leverandører) som må overholde og gi råd om hvordan du kommer i gang.
Lovgivning blir raskt introdusert av land og handelsblokker for å forbedre menneskerettighetene og bidra til å håndtere miljøproblemene som planeten står overfor. Organisasjoner over hele verden blir sakte oppfanget av et metaforisk reguleringsnett som krever at de vurderer potensialet for menneskerettigheter og miljørisiko innenfor sine forsyningskjeder og rapporterer om hva de proaktivt gjør for å håndtere dem.
Last ned Canadian Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chain Act Whitepaper .
På tvers av hele ende-til-ende-prosessen, fra ferdig produkt til metaller, mineraler og andre råvarer som kreves for å lage dem, må bedrifter nå demonstrere en klar forståelse av hvilken innvirkning de har på mennesker og planeten.
I mer og mer av verden er etisk forretning og forretning som en kraft for det gode nå ikke bare en måte å differensiere eller en måte å møte stadig mer kresne forbrukeres forventninger på, det er et regulatorisk problem med økonomiske straffer for å gjøre det feil.
Hva er loven om kamp mot tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeder ?
Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chains Act er en lov som fikk kongelig samtykke i Canada i mai 2023. Det krever at selskaper tar ansvar for å bekjempe moderne slaveri i sine forsyningskjeder og rapporterer om sine handlinger.
I henhold til loven om bekjempelse av tvangsarbeid og barnearbeid i leverandørkjeden er selskapene pålagt å rapportere om tiltak som er iverksatt i løpet av forrige regnskapsår for å forebygge og redusere risikoen for tvangsarbeid eller barnearbeid innenfor leverandørkjeden. Dette inkluderer offentlige institusjoner som er involvert i produksjon, kjøp eller distribusjon av varer i Canada eller andre steder og på enheter som er involvert i produksjon, produksjon, dyrking, utvinning eller bearbeiding av varer i Canada eller andre steder i import av varer produsert, produsert, dyrket, utvunnet eller bearbeidet utenfor Canada.
Loven gjelder for offentlige institusjoner så vel som selskaper fra et bredt spekter av bransjer, inkludert energi, produksjon, bygg, klær og mat og drikke. Manglende overholdelse av loven kan resultere i bøter, rettslige skritt og individuell rettsforfølgelse av direktører eller ledere i et selskap. begrenset fra å konkurrere om offentlige anbud. Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chain Act bygger på to menneskerettighetskonvensjoner definert av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og er en del av en økende trend mot større bedriftsansvar for menneskerettigheter i globale forsyningskjeder. Flere andre land, inkludert Norge, Frankrike og Tyskland, har også implementert lignende lover de siste årene.
Hvorfor er loven om kamp mot tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden viktig?
Kampen mot tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden er viktig av flere grunner:
- Beskyttelse av menneskerettigheter: Loven er utformet for å beskytte menneskerettighetene ved å kreve at selskaper rapporterer om handlingene de har iverksatt for å identifisere og adressere potensielle risikoer i deres forsyningskjeder knyttet til tvangsarbeid og barnearbeid. Ved å sikre at selskaper holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd i sine forsyningskjeder, bidrar loven til å beskytte sårbare arbeidere og samfunn rundt om i verden.
- Internasjonale normer: Loven er i samsvar med internasjonale normer for virksomhet og menneskerettigheter, inkludert FNs veiledende prinsipper for virksomhet og menneskerettigheter. Ved å innrette seg etter disse normene bidrar loven til å fremme en felles forståelse av selskapers ansvar i forhold til menneskerettigheter og miljø.
Samlet sett er Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chain Act viktig fordi den bidrar til å fremme ansvarlig forretningspraksis, beskytte menneskerettigheter og skape en mer rettferdig og rettferdig global økonomi.
Hvilke organisasjoner må overholde loven om bekjempelse av tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden?
Den nye lovgivningen vil bli brukt på offentlige institusjoner og kanadiske enheter fra 1. januar 2024 som oppfyller en eller flere av følgende terskler:
- Offentlige institusjoner som produserer, kjøper eller distribuerer varer i Canada eller andre steder vil bli påvirket av lovgivningen når den trer i kraft i begynnelsen av 2024.
- Enhver enhet (et selskap, trust, partnerskap eller annen ikke-inkorporert organisasjon) som er notert på en børs i Canada, har eiendeler eller et forretningssted i Canada, eller som driver virksomhet i Canada og oppfyller minst to av følgende betingelser basert på enhetene siste regnskapsår:
- Den har minst 20 millioner dollar i eiendeler,
- Det har generert minst 40 millioner dollar i inntekter,
- Og den sysselsetter i gjennomsnitt minst 250 ansatte
Hva omfatter handlingen?
Risikoområder som omfattes av loven er basert på to spesifikke ILOs grunnleggende konvensjoner, Verste former for barnearbeidskonvensjon (1999) og tvangsarbeidskonvensjonen (1930).
- Menneskerettigheter: Loven pålegger selskaper å rapportere om handlingene som er iverksatt av dem for å forhindre og adressere menneskerettighetsbrudd i deres leverandørkjeder, spesielt de som er knyttet til barnearbeid eller tvangsarbeid.
Loven er utformet for å fremme ansvarlig forretningsatferd og forhindre skade på mennesker på tvers av globale forsyningskjeder. Det gjenspeiler en økende erkjennelse av behovet for selskaper å ta ansvar for sine forsyningskjeder og sikre at deres forretningspraksis er etisk.
Hva er rapporteringskravene til kamp mot tvangsarbeid og barnearbeid i leverandørkjeden?
Fighting Against tvangsarbeid og barnearbeid i leverandørkjeden pålegger rapporteringskrav til enheter og statlige institusjoner. Loven pålegger enheter og offentlige institusjoner å sende inn en årlig rapport til den føderale regjeringen som inkluderer informasjon som dekker:
- Dens struktur, aktiviteter og forsyningskjeder.
- Dens politikk og dens due diligence-prosesser i forhold til tvangsarbeid og barnearbeid.
- De delene av virksomheten og leverandørkjedene som innebærer en risiko for at tvangsarbeid eller barnearbeid blir brukt og tiltakene som er tatt for å vurdere og håndtere risikoen.
- Tiltak som er iverksatt for å utbedre eventuelt tvangsarbeid eller barnearbeid.
- Tiltakene som er tatt for å avhjelpe inntektstapet til sårbare familier som følge av tiltak som er iverksatt for å eliminere bruken av tvangsarbeid eller barnearbeid i virksomheten og leverandørkjedene.
- Opplæringen som er gitt til ansatte om tvangsarbeid og barnearbeid.
Overvåking av effektiviteten til aktiviteter for å sikre at tvangsarbeid og barnearbeid ikke blir brukt i virksomheten og leverandørkjedene. Rapporter må signeres og godkjennes av enheten eller statlig institusjon før de sendes til ministeren på eller før 31.st mai årlig.
I tillegg til å levere årsrapporten, skal statlige institusjoner og virksomheter gjøre rapporten tilgjengelig for allmennheten, herunder publisering på en fremtredende plass på nettsiden. For føderale selskaper i henhold til Canada Business Corporations Act eller annen parlamentslov, må rapporten også leveres til aksjonærene sammen med årsregnskap.
Hva skjer hvis et selskap ikke overholder loven?
Foretak eller statlige institusjoner som faller inn under lovens krav vil være ansvarlig for å sørge for at de har levert en passende årsrapport innen eller før 31. mai hvert år.
Manglende overholdelse, eller ved å sende inn falsk eller villedende informasjon kan resultere i økonomiske eller juridiske straffer avhengig av arten av manglende overholdelse. Loven anbefaler for tiden at konsekvenser kan omfatte:
- Bøter på ikke mer enn $250 000.
- Rettsforfølgelse av direktører, offiserer etc. i enheten til statlig institusjon
- Rettsforfølgelse av en ansatt, agent eller obligatorisk for enheten eller statlig institusjon
Utover de lovbestemte straffene som kan bli ilagt mot enheten eller den offentlige institusjonen, er det også andre betydelige implikasjoner ved manglende overholdelse, inkludert skade på merkevarens omdømme og den økonomiske konsekvensen av tap av forbruker- eller aksjonærtillit. Det kan ta veldig lang tid å bygge opp en positiv merkevaregjenkjenning, men det tar ikke lang tid å skade den alvorlig.
Hva er fordelene med overholdelse?
Samlet sett kan overholdelse av Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chain Act gi betydelige fordeler for organisasjoner, inkludert forbedret omdømme, redusert risiko, økt effektivitet, konkurransefortrinn og langsiktig bærekraft.
- Forbedret omdømme: Overholdelse av loven kan bidra til å forbedre en organisasjons omdømme som en ansvarlig og etisk virksomhet. Ved å ta skritt for å forhindre brudd på menneskerettighetene i leverandørkjedene deres, kan organisasjoner forbedre merkevarebildet og øke kundelojaliteten.
- Redusert risiko: Overholdelse av loven kan bidra til å redusere risikoen for rettslige skritt, bøter og skade på omdømmet. Ved å identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder, kan organisasjoner minimere sannsynligheten for at menneskerettighetsbrudd skjer og redusere eventuelle negative konsekvenser.
- Økt effektivitet: Overholdelse av loven kan bidra til å øke effektiviteten i forsyningskjeden. Ved å implementere due diligence-tiltak og overvåke leverandører, kan organisasjoner identifisere områder for forbedring og optimalisere forsyningskjeden.
- Konkurransefordel: Overholdelse av loven kan gi et konkurransefortrinn ved å demonstrere en forpliktelse til ansvarlig forretningspraksis. Dette kan hjelpe organisasjoner med å tiltrekke og beholde kunder, investorer og ansatte som prioriterer etisk forretningspraksis.
- Langsiktig bærekraft: Overholdelse av loven kan bidra til den langsiktige bærekraften til en organisasjons virksomhet. Ved å ta skritt for å forhindre utnyttelse og sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, kan organisasjoner fremme trivselen til sine ansatte og lokalsamfunnene de opererer i.
Hva er involvert i å ta en risikobasert tilnærming til due diligence i forsyningskjeden?
En risikobasert tilnærming er et grunnleggende prinsipp for menneskerettighetsdue diligence. Det er nesten umulig for organisasjoner å granske hele forsyningskjeden for å identifisere problemer. En risikobasert tilnærming gjør det mulig for bedrifter å identifisere næringer, geografiske lokasjoner eller spesifikke leverandører som utgjør størst risiko. Denne innsikten gir bedrifter muligheten til å jobbe tettere med leverandører for å forbedre menneskerettigheter og miljøprosesser. Risikobasert tenkning har blitt brukt i mange disipliner og er spesifikt referert til innenfor OECDs veiledning for ansvarlig forretningsatferd,
Nøkkeltrinnene til en risikobasert tilnærming til forsyningskjedestyring er:
- Identifiser og prioriter risikoer: Det første trinnet er å identifisere potensielle risikoer i forsyningskjeden, som tvangsarbeid, barnearbeid, miljøforurensning eller brudd på dyrevelferden. Bedrifter bør prioritere risikoer basert på deres alvorlighetsgrad og sannsynlighet for å inntreffe.
- Gjennomfør due diligence: Når risikoer er identifisert, bør selskaper gjennomføre passende nivåer av due diligence på sine leverandører for å vurdere deres samsvar med relevante lover og standarder. Dette kan inkludere gjennomføring av revisjoner, besøk på stedet eller engasjement med interessenter.
- Redusere risikoer: Bedrifter må ta skritt for å redusere identifiserte risikoer i forsyningskjedene deres. Dette kan innebære å kommunisere og samarbeide med leverandører for å adressere manglende overholdelse, avslutte relasjoner med leverandører som ikke overholder kravene, eller gi opplæring og kapasitetsbygging.
- Overvåke og gjennomgå: Bedrifter bør kontinuerlig overvåke sine forsyningskjeder for potensielle risikoer og gjennomgå sine risikostyringsprosesser for å sikre at de er effektive. Dette kan innebære regelmessige leverandørrevisjoner eller gjennomføring av risikovurderinger som svar på endrede omstendigheter.
- Rapportering: Selskaper må rapportere om sine due diligence-prosesser og utfall, inkludert identifisering og redusering av risiko. Loven pålegger selskaper å gi offentlige rapporter om deres etterlevelse av loven.
Totalt sett, ved å ta en risikobasert tilnærming, kan selskaper identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder, fremme ansvarlig forretningsatferd og sikre overholdelse av kanadisk og internasjonal menneskerettighetslovgivning. Denne tilnærmingen hjelper bedrifter med å minimere potensiell skade på menneskene i deres forsyningskjeder og fremme bærekraftig forretningspraksis.
Hvordan komme i gang på veien mot etterlevelse av loven om bekjempelse av tvangsarbeid og barnearbeid i leverandørkjeden?
Å komme i gang med loven om å bekjempe tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden kan være en kompleks prosess, men det er flere trinn som bedrifter kan ta for å starte sin etterlevelsesreise:
- Utvikle en due diligence-policy: Bedrifter bør utvikle en due diligence-policy som skisserer prosessene og tiltakene de vil ta for å redusere risiko i leverandørkjedene deres. Denne policyen bør være på linje med kravene i loven og bør kommuniseres til alle relevante interessenter.
- Vurder forsyningskjeden din: Det første trinnet er å vurdere forsyningskjeden din for å identifisere potensielle risikoer knyttet til tvangsarbeid og barnearbeid. Dette inkluderer å identifisere leverandører og underleverandører og vurdere deres etterlevelse av internasjonale standarder og forskrifter.
- Implementere due diligence-tiltak: Bedrifter bør implementere due diligence-tiltak for å identifisere og redusere risikoer i sine forsyningskjeder. Dette inkluderer å gjennomføre risikovurderinger og revisjoner i samarbeid med leverandører for å sikre overholdelse og implementere risikoreduserende tiltak der det er nødvendig.
- Overvåke og evaluere ytelse: Bedrifter bør overvåke og evaluere ytelsen til sine due diligence-tiltak for å sikre at de er effektive når det gjelder å redusere risiko i forsyningskjedene deres. Dette inkluderer sporing av leverandørytelse og gjennomføring av regelmessige risikovurderinger.
- Publiser årsrapporter: Selskaper bør publisere årsrapporter om deres overholdelse av due diligence-forpliktelsene i henhold til loven. Disse rapportene bør inneholde en beskrivelse av due diligence-prosesser, identifiserte risikoer, risikoreduserende tiltak, leverandørengasjement, utbedringstiltak, verifiseringstiltak, klagemekanismer, åpenhet og ledelsestilnærming.
- Engasjere med interessenter: Bedrifter bør engasjere seg med interessenter, inkludert kunder, investorer, sivilsamfunnsorganisasjoner og berørte lokalsamfunn, for å forstå deres bekymringer og forventninger knyttet til leverandørkjeden due diligence.
- Søk ekstern støtte: Bedrifter kan søke ekstern støtte fra konsulenter, revisorer og andre eksperter for å hjelpe dem med å overholde lovens krav.
Oppsummert, det å komme i gang med loven om å bekjempe tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden krever en bred tilnærming for å være virkelig effektiv. En tilnærming som bør inkludere å utvikle due diligence-prosesser, vurdere forsyningskjeden, implementere due diligence-tiltak, overvåke og evaluere ytelse, publisere årsrapporter, engasjere seg med interessenter og søke ekstern støtte der det er nødvendig.
Utfordringer med å oppnå samsvar med loven om bekjempelse av tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden
Organisasjoner som jobber mot og oppnår overholdelse av loven om bekjempelse av tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden står overfor flere utfordringer. Disse inkluderer:
- Supply Chain Complexity: Mange selskaper har komplekse og omfattende forsyningskjeder, med mange nivåer av leverandører. Å identifisere og vurdere risiko gjennom hele forsyningskjeden kan være utfordrende og ressurskrevende. Kompleksiteten kan også forsterkes av den globale naturen til forsyningskjeder, noen opererer i vanskelig tilgjengelige eller vanskelig tilgjengelige land.
- Datainnsamling: Data som kreves for å overholde, går utover vanlige operasjonelle grenser. Datakilder med tvilsom herkomst, nøyaktighet og tolkning blir ofte primære informasjonskilder som undergraver grunnlaget for rapporteringen. Data kan også være i flere dataformater, og det er ofte mangel på systemer for å registrere data på en metodisk måte som kan brukes til å demonstrere en risikobasert tilnærming.
- Sannheten til data: Nettskrapte eller AI-genererte data fra kilder med ukjent opphav mangler granskingen som er nødvendig for å forstå risikoene fullt ut. Organisasjoner har sjelden ressurser til å foreta troverdig datakontroll eller uavhengig verifisering som kreves for å rapportere med tillit.
- Mangel på åpenhet: Mange leverandører kan være uvillige eller ute av stand til å gi full åpenhet i sine operasjoner, noe som gjør det vanskelig å identifisere og håndtere risikoer.
- Begrenset kapasitet: Mange kjøpere kan mangle ressursene til å gjennomføre en slik intensiv og vedvarende styring av forsyningskjeden, inkludert datainnsamling fra mange forskjellige kilder eller tilstrekkelig troverdige nivåer av datasjekking og verifisering av sine leverandører. På samme måte kan leverandører mangle kapasitet eller ressurser til å gjennomføre nødvendige forbedringer for å overholde loven.
- Kostnader ved overholdelse: Å overholde loven kan være dyrt, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Kostnadene ved å gjennomføre due diligence, overvåke leverandører og implementere risikoreduserende tiltak kan være betydelige.
- Å vite hva som er nok: Forstå hva som kreves for å tilfredsstille regulatorene og sikre etterlevelse. For mer om dette, les vår nyttige blogg: Når er nok, nok?
- Juridisk ansvar: Manglende overholdelse av loven kan resultere i juridisk ansvar, inkludert bøter og rettslige skritt. Dette kan skape ytterligere risiko for bedrifter, spesielt hvis de ikke er i stand til å identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder.
- Koordinering med leverandører: Samarbeid med leverandører er avgjørende for å implementere due diligence-prosesser effektivt og så transparent som mulig. Å engasjere seg med leverandører kan imidlertid være utfordrende, spesielt hvis de er i forskjellige land med ulike kulturelle og juridiske rammer.
- Tidsbegrensninger: Bedrifter kan slite med å implementere effektive due diligence-prosesser innenfor den nødvendige tidsrammen. Loven pålegger selskaper å implementere due diligence-prosesser innen en bestemt tidsramme, og manglende overholdelse kan resultere i juridisk ansvar.
Konklusjon
Fighting Against Forced Labor and Child Labor in Supply Chain Act er en betydelig utvikling i Canadas tilnærming til forsyningskjederegulering. Denne loven pålegger selskaper å rapportere om handlingene de har foretatt gjennom leverandørkjedene sine for å forhindre brudd på menneskerettighetene. Det gjelder både offentlige institusjoner og enheter, inkludert de som er basert utenfor Canada, og kan resultere i bøter for manglende overholdelse.
Vedtakelsen av denne loven markerer et viktig skritt mot en mer ansvarlig global økonomi. Ettersom andre land vurderer lignende lovgivning, er det sannsynlig at åpenhet og ansvarlighet i forsyningskjeden vil bli stadig viktigere på det globale markedet. Å legge ut på en reise med forbedret due diligence i forsyningskjeden nå vil sannsynligvis redusere fremtidige forstyrrelser når andre nasjoner eller bransjer tar i bruk økte nivåer av due diligence i forsyningskjeden.
Fighting Against tvangsarbeid og barnearbeid i forsyningskjeden er en positiv utvikling som har potensial til å skape et mer etisk økosystem i forsyningskjeden. Ved å prioritere velferden til arbeidere, lokalsamfunn og miljø, kan bedrifter bygge en sterkere og mer motstandsdyktig global økonomi for fremtiden.
