Er flere leverandører en god ting for virksomheten? Det er vanskelig å gi et klart svar på dette spørsmålet, og det får frem flere vanskelige problemstillinger knyttet til risikostyring.
På den ene siden reduserer man avhengigheten av én kilde og fordeler risikoen hvis man har flere leverandører. Så hvis for eksempel en leverandør blir rammet av en katastrofe, kan du omdirigere gjennom en annen. Joshua Nelson, direktør for strategi og driftspraksis i Hackett Group, trakk frem dette som en viktig grunn til å satse på leverandørvariasjon i Spend Matters. Men på den andre siden er det ifølge Nelson større sjanse for at en innkjøper som har én leverandør, drar fordel av bedre forhandlingsstyrke, økt gjennomsiktighet, enklere prestasjonssporing, enklere relasjonshåndtering, bedre innovasjons- og designsamarbeid, styrket plansynkronisering og informasjonsutveksling samt bedre respons fra leverandøren.
Listen med argumenter som taler for en strategi med én leverandør, er riktignok lengre, men det er viktig å ikke undervurdere betydningen av redusert avhengighet. Virksomheten er avhengig av en jevn flyt av produkter og tjenester gjennom leverandørkjeden, og når denne forstyrres av kapasitetsbegrensninger, økonomiske komplikasjoner, kvalitetsproblemer eller naturkatastrofer, kan et selskap fort bli lammet.
Håndtere avhengighet
Relasjonene med leverandørene har blitt viktigere enn noensinne, og Hackett Group fant i 2014 ut at innkjøpssjefer rangerte muligheten til å dra fordel av leverandørinnovasjon som den nest høyeste prioriteringen. Faktisk ga 69 prosent av deltakerne i undersøkelsen uttrykk for dette, noe som viser at fokuset langsomt er på vei bort fra rene kostnadshensyn.
Men etter hvert som leverandørenes evne til å fremme innovasjon blir viktigere, øker avhengigheten, særlig for innkjøpere som bare har én leverandør. Dette kan føre til det Nelson kaller en usymmetrisk avhengighet, dvs. når en innkjøper er svært avhengig av en relasjon som leverandøren tillegger liten vekt. Når dette skjer, er sjansen for at leverandørene reagerer raskt på innkjøpernes spørsmål eller tilbyr de beste avtalene, liten. Selvsagt kan forholdet være omvendt, dvs. at leverandøren er avhengig av en relasjon som innkjøperen tillegger liten vekt.
Når en leverandør er altfor avhengig av en innkjøper, er sistnevnte også risikoutsatt hvis én enkelt sourcingstrategi er på plass. I Spend Matters forklarer Nelson at leverandører som er altfor avhengige av en kontrakt, gjerne ikke har ressursene til å skalere opp eller ned ved behov, eller til å redusere gjennomløpstiden. Og når det oppstår problemer, kan ressursmangel gjøre det vanskelig for en leverandør å reagere innenfor en tilfredsstillende tidsramme.
Ifølge Nelson er i slike tilfeller en mangesidig sourcingstrategi ofte den beste strategien, for å spre etterspørselen på flere leverandører. Det ideelle scenarioet er imidlertid alltid at det er en gjensidig avhengighet mellom innkjøpere og leverandører.
Én vs. flere: Hvordan velge
Når det gjelder valget mellom sourcingstrategier med én eller flere leverandører, er det ikke sikkert at det ene alternativet er bedre enn det andre. Ofte handler avgjørelsen mer om hva som tilfredsstiller behovene til den enkelte kategorien og virksomheten.
I Spend Matters uttalte Nelson at innkjøpere som skal velge en strategi, må se på hvilke avhengighetsforhold de har til leverandørene og mulige risikoscenarioer. Dette handler om leverandørstyring, og selskaper må få orden på denne for å skape en motstandsdyktig leverandørkjede.
I Achilles kan vi hjelpe innkjøperne med å velge mellom én eller flere leverandører ved å tilby validert leverandørinformasjon i et bransjespesifikt, nettbasert fellesskap. Ved hjelp av leverandørstyringsløsningen vår tilbyr vi innkjøpere en effektiv måte å styre risiko på, ved å validere og ivareta informasjon om leverandører.