Rederne er realistiske mennesker, og det gjelder spesielt i Norge, hvor industrien stolt bygger på sitt arv og lange tradisjoner, med et skarpt fokus på lønnsomhet. Denne langlevdheten har ikke kommet ved en tilfeldighet, men gjennom et fokus på kvalitet og bærekraft. Landets rederne var blant de første til å vurdere sin påvirkning på mennesker og samfunn, i tillegg til sitt regnskap.
Som børsnotert tankrederi har Odfjell i lang tid vært opptatt av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold og balansen mellom selskapets innvirkning på planeten og selskapets lønnsomhet.
Odfjell er et globalt selskap med en brutto omsetning på 1 194 millioner dollar i 2023, og har mer enn 2300 ansatte som driver en flåte på 70 skip fra 13 kontorer og fire terminaler på viktige strategiske steder.
Som Odfjells Chief Sustainability Officer Øistein Jensen forklarer: «Vi må være lønnsomme for å kunne være bærekraftige. Disse tingene går hånd i hånd. Det betyr at vi må ta hensyn til all vår påvirkning på samfunnet og på mennesker. Jeg tror at dette har vært en reise for de fleste selskaper.»
Interessen for ESG som forretningsverktøy er en naturlig utvikling fra industriens fokus på sikkerhet og forurensning fra 1970-tallet og fremover, noe som etter hvert førte til strengere internkontroll og regnskapspraksis.
«Nå har ESG-spørsmål dukket opp og er noe vi må ha på agendaen. Vi føler ansvar for våre medarbeidere, ikke bare våre egne, men også menneskene i verdikjeden», legger han til.
Jensen sier at Odfjell tidligere hadde samarbeidet med ikke-statlige rettighetsorganisasjoner for å undersøke om arbeidsstyrken i leverandørkjeden ble behandlet i samsvar med menneskerettighetene.
Det førte til ytterligere evaluering av plattformer og systemer som kunne overvåke leverandørkjeden fullt ut. Jensen sier at det raskt ble klart at ikke alt Odfjell kjøpte inn ble gjort på en bærekraftig måte, og at det var en risiko for brudd på menneskerettighetene.
«Da vi virkelig begynte å se på utviklingen av en policy for menneskerettigheter, en policy for innkjøp og en policy for prinsipper for leverandører, var det for å sikre at vi ikke hadde korrupsjon i leverandørkjeden vår og at vi ikke bidro til det», sier han.
Beslutningen ble fremskyndet av utviklingen av den norske åpenhetsloven, en forløper for direktivene som snart skulle tre i kraft i hele EU. Loven lovfestet selskapers ansvarlige atferd, og tvang Odfjell til å dokumentere hvordan de arbeidet med leverandørkjeden.
«Vi hadde lenge hatt ansvaret for vår egen virksomhet, men nå måtte vi også fokusere på oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter», sier Jensen. «Det var et område der vi ikke hadde så mye innsikt, fordi vi var avhengige av den informasjonen vi fikk hvis vi ba om den fra leverandørene.»
Det å kunne bevise at de overholdt reglene for åpenhet og hadde et system på plass for å kontrollere leverandørene sine med hensyn til miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, var i utgangspunktet en kilde til hodebry. Som Jensen påpeker, er Odfjell en stor innkjøper, men langt fra den største, så for noen leverandører er Odfjell bare enda et firmanavn på listen deres.
«Da vi snakket med andre selskaper, fant vi ut at alle innkjøpere sendte ut spørreskjemaer til leverandørene sine, slik at de store leverandørene fikk mange spørreskjemaer som gikk frem og tilbake», legger han til. Odfjell satte til og med opp sin egen interne prosess, før de til slutt falt ned på Achilles som en løsning som delte og dermed reduserte omfanget av problemet.
«Vi utviklet plattformen internt, men utfordringen var å få leverandørene til å legge inn dataene i systemet. Vi så at det var svært komplisert når vi jobbet med flere leverandører, for de syntes også at det var tungvint og utfordrende.»
Jensens tidligere erfaring med plattformen i olje- og gassindustrien var nok til å overbevise ham om at den kunne bidra til å løse det samme problemet med å håndtere leverandørscreening og leverandørkjederisiko for Odfjell.
«Det vi ønsket oss, var en plattform der vi kunne dra nytte av mange redere sammen, slik at vi kunne samarbeide. Da vi innledet dialogen med Achilles, var det klart at det var en mulighet fordi Achilles allerede hadde et velutviklet nettverk», forklarer han.
Blant de praktiske fordelene er muligheten til å koble Achilles-plattformen til Odfjells egne systemer, for eksempel innkjøpsportalen, slik at selskapet kan bruke dataene direkte i den daglige driften. Over tid vil Achilles-plattformen bli en integrert del av Odfjells forretningsvirksomhet.
En annen er at plattformen gir en transparent måte å demonstrere etterlevelse overfor de finansielle interessentene, hvis interesse også har utviklet seg fra sikkerhets- og miljømarkører til å omfatte ESG-målinger.
Odfjell hadde tidligere utviklet klimamål og knyttet karbonutslipp til finansieringen for å skape et bærekraftsrelatert rammeverk for utstedelse av obligasjoner og lån til investorer.
«Vi var de første i bransjen som gjorde det, men da vi møtte mange investorer, spurte de oss ikke bare om utslipp, men også om mennesker og leverandørkjeden vår», forklarer han. «De ville forsikre seg om at vi hadde retningslinjer og prosesser på plass når det gjaldt menneskerettigheter, antikorrupsjon og sanksjoner.»
«Den store drivkraften og den store endringen nå er at du ikke bare kan fokusere på deg selv. Du må ta et større ansvar både oppstrøms og nedstrøms, og det er en stor utfordring, for hvordan skal du kontrollere hundretusener av leverandører?»
Achilles-plattformen gir et enhetlig verktøy for å vise at slike retningslinjer er på plass, og at Odfjell overholder OECDs retningslinjer, EUs regelverk og Norges åpenhetslov. Jensen sier at det betyr at relevansen for virksomheten bare kan vokse.
«Jeg tror Achilles kommer til å bli et stadig viktigere verktøy for oss når det gjelder å redusere risiko, fremme ambisjonene våre og bidra til å forstå virkningen av virksomheten, uansett hvor vi arbeider, slik at vi kan vise til mer bærekraftige resultater.»