Enkelt sagt er alle ansvarlige for å håndtere helse- og sikkerhetsspørsmål, enten det er privat eller på arbeidsplassen. Helse- og sikkerhetslovgivningen pålegger arbeidsgiverne et ekstra ansvar. De skal ikke bare ivareta de ansattes sikkerhet, men også sikkerheten til andre de kommer i kontakt med som følge av organisasjonens aktiviteter, eller «andre interesserte parter» som det heter i ISO 45001-terminologi. Etter hvert som prosjekter som omfatter leverandørkjeden, blir stadig mer komplekse, kan oppgaven med å identifisere dem som har ansvar for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, virke som en vanskelig oppgave. Og etter at de ansvarlige er identifisert, gjenstår det fortsatt å finne ut hva dette ansvaret innebærer, og ikke minst å se til at det blir ivaretatt.
Økt etterlevelse av helse- og sikkerhetskrav
Alle i en organisasjon har et ansvar for å ivareta helsen og sikkerheten til seg selv og kollegaene sine, men hvorfor er det så viktig å sørge for at vi tar ansvar selv? Det mest opplagte svaret er at vi skal hindre at medarbeiderne våre og andre utsettes for skade. Dessuten har vi lovpålagte plikter, og vi ønsker ikke konflikter i forhold til myndighetene. Andre årsaker handler om hva vi risikerer hvis vi unnlater å ta ansvar. Det kan faktisk påføre oss omdømmeskade, økonomisk risiko og til og med fengselsstraff. Deepwater Horizon-eksplosjonen i 2010 hadde store innvirkninger på omdømmet og økonomien til BP, som i sin tur fikk enorme konsekvenser for selskapet, inkludert en reduksjon i omsetning knyttet til salget på bensinstasjoner på opptil 40 %.
I nyere tid har Grenfell Tower-granskningen, som undersøker omstendighetene rundt brannen som drepte 72 mennesker i London i juni 2017, pekt på store mangler i delegeringen av ansvar blant flere av yrkesgruppene som var med på oppføringen av boligblokken. Dette oppsummeres kort og konsist i Megan Kelly’s artikkel i Architects Journal med tittelen «Jeg fungerte ikke som byggeleder, sier Grenfell-byggeleder». For at et selskap skal ha evnen til å etterleve alle krav, er det avgjørende med en transparent leverandørkjede. Dette er en av grunnene til at mange selskaper ønsker objektiv og ekstern hjelp til å oppnå ønsket innsyn i leverandørkjeden.
Også for mindre leverandører er det viktig å etterleve helse- og sikkerhetskravene som er forbundet med ulike prosjekter, og vise at de har evne til å ta på seg dette ansvaret. På grunn av de siste hendelsene snur de som gjennomfører offentlige granskninger, alle steiner for å identifisere de ansvarlige og finne ut om de etterlever regelverket og tar det ansvaret som er pålagt dem.
Usynlige helse- og sikkerhetsrisikoer
Det er lett å føle at vi lever i en verden der det er retningslinjer og prosedyrer for alt, særlig når det gjelder helse og sikkerhet. Men selv om retningslinjer og prosedyrer danner et viktig grunnlag og skaper bevissthet rundt ansvaret vi har, slutter det ikke der.
Du kan ikke bevise det du ikke kan se, men det er mange måter man kan tilrettelegge dette på. Man kan for eksempel bruke verktøy for å evaluere og identifisere usynlige helse- og sikkerhetsrisikoer og områder som kan forbedres i leverandørkjeden. I siste instans kan evnen til å demonstrere det gode arbeidet som gjøres, åpne opp for nye forretningsmuligheter, men enda viktigere er det at det ofte bidrar med dokumentasjon utover ordene som står nedskrevet i en retningslinje eller prosedyre. Achilles’ kvalifiseringsverktøy, revisjoner og vurderinger gir innkjøperne innsyn i hele leverandørkjeden og en forståelse av i hvilken grad kulturen og verdiene til en leverandør er i tråd med deres egne verdier.
Vi bør alle ta oss tid til å innhente kunnskap om leverandørkjeden for å sikre at våre egne prinsipper og forventninger – de som ofte er skrevet ned i helse- og sikkerhetsretningslinjene – overholdes av de enkeltpersonene og selskapene som skal levere tjenester på våre vegne. I et samfunn preget av raske beslutninger, er det stadig viktigere for selskaper å være bevisst på hvem de samarbeider med og er avhengige av. De må være oppmerksomme på at arbeidet de utfører, er gjenstand for et kritisk søkelys – nå kanskje i større grad enn noen gang tidligere.