Dette tiåret vil vise om vi lykkes med å begrense de negative konsekvensene av de stigende temperaturene. Skal vi klare å håndtere effektene av klimaendringene, er et bærekraftig næringsliv helt avgjørende, noe som også var temaet på årets Davos-konferanse.
Er dette et tegn på at næringslivet har begynt å ta bærekraftig praksis og karbonhåndtering på alvor?
Et nytt fokus?
Verdens økonomiske forum, som er inne i sitt 50. år, bringer 3000 av verdens mest innflytelsesrike næringslivsledere, politikere, aktivister og kjendiser sammen på vintersportsstedet Davos i Graubünden i Sveits. Årets tema var «interessenter i en enhetlig og bærekraftig verden», og arrangørene var ivrige etter å få frem hvilke tiltak de hadde iverksatt for å gjøre konferansen klimanøytral.
Klimaendringer og betydningen av bærekraftige leverandørkjeder har i løpet av et tiår gått fra å være en nisjeinteresse til å bli et av konferansens mest presserende spørsmål. Årets konferanse føltes annerledes – delegatene ble bedt om å reise mest mulig miljøvennlig til Davos, og klimaaktivist Greta Thunberg, Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og prins Charles brukte talene sine til å forfekte endring.
I nesten alle bransjene vi overvåker, skjer det masse positivt med næringslivsledere, politiske ledere og lovgivere som trapper opp innsatsen for å fremme et bærekraftig næringsliv. Det er imidlertid en lang vei å gå. Innkjøpere og leverandører i alle former og størrelser må samarbeide mer effektivt for å utvikle bærekraftige leverandørkjeder.
Konsekvensene av manglende etterlevelse
Skal vi klare å innføre bærekraftig praksis i næringslivet, må det koste for dem som ikke etterlever miljøreguleringer og -standarder. De svimlende USD 33 milliardene som Volkswagen så langt har måttet betale i bøter, tilbakekallinger av produkter og saksomkostninger etter at det ble avslørt at selskapet hadde jukset med utslippstestene, er et ekstremt eksempel på den økonomiske og omdømmemessige skaden som manglende etterlevelse kan ha. Selskaper risikerer i økende grad å få et svekket omdømme hvis de ikke lar offentligheten få innsyn i miljøinnsatsen deres. JP Morgan skapte nylig overskrifter da banken ba amerikanske Securities and Exchange Commission om tillatelse til å ignorere en anmodning fra aksjonærene om å gi ut en rapport om bankens planer for karbonhåndtering og utslippsreduksjon.
På Davos 2020 ble det også klart at manglende etterlevelse sannsynligvis vil få enda større konsekvenser for næringslivet. Ursula von deer Leyen kunngjorde i sin tale at EU har som mål å være verdens første klimanøytrale verdensdel innen 2050. Hun antydet også at EU vil innføre en karbonskatt på import for selskaper fra land «som ikke overholder internasjonale klimamål».
Samtidig som reguleringer og skattlegging er viktig for å fremme et bærekraftig næringsliv, tror vi at den virkelige endringen må komme fra virksomhetene selv. Noen av verdens største selskaper oppnår gode resultater, og både Visa og PepsiCo annonserte nylig at 100 % av det globale energiforbruket deres kommer fra fornybare kilder.
Så hva kan innkjøpere og leverandører gjøre for å utvikle mer bærekraftige leverandørkjeder?
Hva betyr dette for innkjøpere?
Utgangspunktet for innkjøpere må være å få bedre innsyn i hele leverandørkjeden. Skal innkjøperne kunne fremme bærekraftig praksis i alle deler av driften, må de klassifisere leverandørene med verktøy som lar dem rangere dem på en objektiv måte. Det er for eksempel slik at 28 % av leverandørene i Oil and Gas Europe ikke har et miljøstyringssystem, og dermed utgjør en potensiell bærekraftrisiko. Uten denne kunnskapen er det umulig å styre leverandørene på en måte som støtter effektiv karbonhåndtering og effektive reduksjonsstrategier.
Enhver strategi må ha både et internt og et eksternt element hvis den skal lykkes. For det første må innkjøpere sette seg mer ambisiøse mål og utvide omfanget av bærekraftkravene. Bærekraftrevisjoner er nyttige for å identifisere ineffektive prosesser og aktiviteter som medfører unødvendig sløsing.
For det andre er det viktig at leverandørene forstår både hvordan de passer inn i de mer omfattende bærekraftsmålene til innkjøperne, og hva som blir forventet av dem. Innkjøpere kan be om revisjoner for å ta stikkprøver av leverandører og forsikre seg om at de overholder de rette standardene.
Leverandørene må vise frem verdiene sine
Det blir stadig viktigere at leverandørene kan vise – på en nøyaktig og pålitelig måte – at de oppfyller kravene til bærekraftig praksis. Innkjøperne kommer til å prioritere leverandører som deler deres verdier og engasjement, og som kan dokumentere at disse har en positiv effekt på resultatene.
I løpet av det siste tiåret har sertifisering og tredjeparts-godkjenning blitt viktige verktøy for leverandører som ønsker å dokumentere selskapets bærekraftige praksis. Våre egne erfaringer viser at innkjøpere stadig oftere ser etter etiske leverandører, og at reviderte leverandører skårer bedre på kriterier knyttet til helse, sikkerhet og samfunnsansvar.
En annen fordel med å bli revidert regelmessig er at det hjelper leverandørene med å holde seg oppdatert på akkurat hva som kreves av dem for å etterleve SECR. Det er mange store endringer når det gjelder bærekraft i næringslivet, og særlig når det gjelder lokale reguleringer i ulike regioner. For selskaper som samarbeider med virksomheter internasjonalt, vil det i tiden fremover være viktig å holde seg oppdatert på nye krav og nye muligheter.
Oppslutning om den nye normalen
Endelig må alle legge ned en større innsats for å fremme bærekraft i alle aspekter av det moderne livet. Hvis det nye fokuset på Davos representerer den nye normalen, bør både innkjøpere og leverandører vurdere hvordan de kan trappe opp innsatsen når det gjelder bærekraft.
Vi ønsker å gi selskaper de verktøyene de trenger for å lede an snarere enn bare å reagere på reguleringsendringer. Achilles’ bærekraftrevisjoner og uavhengige sertifisering for karbonreduksjon hjelper både innkjøpere og leverandører med å drive mer effektivt og frigjøre de mange fordelene som økt bærekraft i næringslivet kan føre med seg.
