For å håndtere slaveri må virksomheter ha fullt innsyn i leverandørkjeden.
Til tross for at slavehold er offisielt avskaffet, foregår det fortsatt brudd på menneskerettighetene i den globale leverandørkjeden.
«Det er et trist faktum at vi i dagens moderne verden fortsatt snakker om slaveri», skriver Chartered Institute of Purchasing and Supply (CIPS) i en blogg.
Slaveri går ut på å behandle andre mennesker som om de var eiendom. Ifølge Walk Free Foundations er dette noe som kan kjøpes, selges, handles med eller til og med ødelegges.
Tvangsarbeid og menneskehandel omtales også ofte som slaveri, men det er noen små forskjeller. Førstnevnte viser til arbeid som utføres uten samtykke, dvs. gjennom trusler eller tvang, mens sistnevnte er prosessen der mennesker gjennom bedrageri, trusler eller tvang kjøpes til slaveri, tvangsarbeid eller andre former for alvorlig utnyttelse.
Alle de ovenstående handlingene er brudd på menneskerettighetene og kan forebygges gjennom ansvarlig sourcing. Sentralt i så måte er utviklingen av gjennomsiktige leverandørkjeder og kartlegging av leverandørkjeden.
Omfanget av moderne slaveri
Walk Free Foundation anslår at det er 29,8 millioner moderne slaver. Dette omfatter rundt 5000 slaver i Storbritannia som lager klær, plukker frukt og høster grønnsaker.
En av de siste sakene som har kommet for dagen, er undertrykkingen av gjestearbeiderne i den thailandske sjømatindustrien, som blant annet selger produktene sine i Storbritannia. The Guardian avslørte at rundt 650 000 mennesker jobber i den thailandske sjømatindustrien, og de fleste er gjestearbeiderne fra naboland som har kommet til Thailand gjennom menneskehandel.
Etter avsløringene vurderer USA å svarteliste Thailand for å få frem at slaveri rett og slett er uakseptabelt.
Slaveri og Storbritannia
Den britiske regjeringen prøver å utrydde moderne slaveri og innførte Modern Slavery Act i Underhuset 10. juni 2015.
I henhold til lovutkastet skal politi- og rettsmyndighetene få mer makt til å slå ned på utnyttelse, og reformer skal sørge for at slavedrivere får en passende straff, herunder livstidsdom.
Det vil også bli innført nye påbud for å styrke domstolenes mulighet til å legge restriksjoner på enkeltpersoner for å beskytte mennesker mot skade. I tillegg vil det bli etablert en antislaverikommissær som skal forbedre og samordne reaksjonene på moderne slavehold.
I mellomtiden vil det også bli innført et forsvar for ofre for slaveri og menneskehandel som er blitt tvunget til å bryte loven.
Når det gjelder handel med barn, vil det bli etablert en fullmakt for forsvarere, og en ny såkalt «reparation order» (straffereaksjon for unge lovbrytere) vil bli utarbeidet for å oppfordre domstolene til å gi ofrene kompensasjon.
Myndighetene håper at loven også vil fylle hullene i lovgivningen, slik at politiet og grensevaktene kan stoppe båter hvor det er mistanke om at det er mennesker som er utsatt for slaveri eller menneskehandel.
CIPS har imidlertid stilt spørsmål ved den nye loven. «Djevelen ligger alltid i detaljene», skriver organisasjonen. «All lovgivning må føre til praktiske, oppnåelige skritt med minimalt med byråkrati og maksimal klarhet om hvordan det er mulig å oppnå full avskaffelse. Åpen og ærlig konsultasjon med virksomheter vil bidra til å stake ut kursen fremover, og det er godt å se at så mange allerede støtter dette skrittet.»
Organisasjonen kritiserte Modern Slavery Act fordi den ikke krever at selskaper inkluderer slaveri i årsrapportene og dokumenterer at de ansatte får opplæring.
Slaveri og leverandørkjeden
De aller fleste produsenter har ingen kunnskap om hvordan det står til med etikken i leverandørkjedene som støtter virksomheten deres. Forskning fra Achilles viser at 40 prosent av virksomhetene som bare kjøpte i Storbritannia, ikke hadde noe informasjon om leverandører i andre ledd, mens ett av fem selskaper ikke har noe informasjon om leverandørene i andre ledd på verdensbasis. I tillegg er det bare 51 prosent av produsentene som regelmessig reviderer leverandørene i første ledd.
Hvis det viser seg å være slaveri i leverandørkjeden deres, vil konsekvensene være store. Merkevaren, selskapets omdømme og aksjonærverdien vil sannsynligvis ta skade av avsløringer om slaveri. Dette så vi i kjølvannet av Rana Plaza-katastrofen, en hendelse som ødela 40 globale merkevarer innenfor mote og detaljhandel.
Ifølge Jon Williams, Achilles’ øverste produktsjef, ligger en del av problemet i at virksomheter stort sett har tillit til leverandørene i første ledd, og dermed føler de ikke noe behov for å sette søkelyset på driften til disse leverandørene.
Achilles fant ut at én av fem produsenter er trygge på at leverandørene deres etterlever etiske krav på grunn av de gode relasjonene de har med dem. 8 prosent sa også at de var svært trygge på at leverandørene i første ledd ikke brukte slavearbeid.
En annen barriere mot avskaffelse av slaveri i leverandørkjedene er manglende innsyn i leverandørkjeden. Virksomheter har ofte ikke innsyn i de globale nettverkene utover det første leddet. Dette betyr at store deler av leverandørkjeden er skjult og umulig å gjøre rede for.
Takle slaveri i leverandørkjeden
Virksomheter må ta eierskap til sine egne leverandørkjeder og øke synligheten i alle ledd som en del av en modell med beste praksis.
Den britiske næringsministeren Jenny Willott har uttalt: «Gjennomsiktighet bør alltid være kjernen i enhver virksomhet. Alle selskaper, inkludert selskaper i detaljhandelsektoren, må passe på at de gir den rette informasjonen til kundene, og at de er åpne om leverandørkjedene.»
Ved å øke synligheten i leverandørnettverkene kan selskaper identifisere risikoområder og foreta de endringene som må til for å bekjempe tilfeller der arbeidstakere blir dårlig behandlet.
Effektiv styring av leverandørinformasjon er vesentlig for at organisasjonene skal få en fullstendig oversikt over hvem de gjør forretninger med.
I Achilles gjør vi dette mulig ved å bruke produktkoder. Disse gir virksomhetene innsyn og setter dem i stand til raskt å identifisere alle leverandører som bidrar til et bestemt produkt. Innkjøpere har også tilgang til en rekke søke-, filtrerings- og visningsfunksjoner for å administrere dataene.
I tillegg skaper verktøyet for å kartlegge leverandørkjeden gjennomsiktighet utover første ledd, slik at innkjøperne får den informasjonen de trenger for å redusere risikoen.
Kartleggingen av leverandørkjeden øker også bevisstheten om hvordan globale hendelser kan forstyrre nettverk, og fremhever i tillegg avhengigheter i leverandørkjeden.
