Den 23. februar 2022 la Europakommisjonen frem et forslag til et direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak. Formålet med forslaget er å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i virksomhetene i de globale leverandørkjedene.
Virksomheter kommer til å spille en viktig rolle, da de vil bli pålagt å oppdage og reagere på eventuell uetisk forretningspraksis, for eksempel barnearbeid og utnyttelse av arbeidere, i virksomheten. I denne bloggposten dekket vi de vanligste spørsmålene om hva forslaget betyr i praksis, og hva det kan få å si for virksomheter når det trer i kraft neste år.
1 – Hva innebærer forslaget om et direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak?
Spørsmål knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse er i ferd med å bli en stor sak for selskaper og myndigheter verden rundt. Over hele verden blir det stilt stadig større krav om åpenhet om leverandørkjeden («hvordan» snarere enn bare «hva»), da et økende press fra interessenter, myndigheter, pressgrupper og allmennheten fører til at tvilsom praksis og små markeder for sentrale råvarer blir eksponert. Økningen i anklager om grønnvasking (nylige eksempler: H&M, KLM og Ryanair) betyr at en virksomhet løper en betydelig risiko ved å overdrive virksomhetens meritter når det gjelder alle aspekter ved miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse, eller ved å fremstille dem på en feilaktig måte. Rettssaker om grønnvasking – som omfatter alt fra vage, unøyaktige, utdaterte, ubegrunnede til falske påstander om selskapets aktiviteter eller produkter – er en trend som vi forventer at vil fortsette å øke raskt.
Den største endringen på dette området er Europakommisjonens utkast til et direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak (heretter kalt «direktivet»). Direktivet ble publisert 23. februar 2022, og selv om det kan bli endret før det trer i kraft, inneholder det forslag til store endringer når det gjelder menneskerettigheter og miljømessig aktsomhet for berørte selskaper i leverandørkjeder verden rundt.
Direktivet favner vidt og vil ha innvirkning på tre ulike kategorier av selskaper. Ifølge kommisjonen omfatter disse kategoriene tre grupper: Gruppe 1 består av store aksjeselskaper i EU. Dette vil ifølge Europakommisjonen påvirke ca. 9400 selskaper. For å høre til i gruppe 1 må et selskap være basert i EU og ha over 500 ansatte og en global nettoomsetning på over 150 millioner euro. Den andre kategorien er gruppe 2-selskaper, det vil si ca. 3400 selskaper i sektorer med høy risiko. Det andre kriteriet for et gruppe 2-selskap er at det må ha over 250 ansatte og en global nettoomsetning på over 40 millioner euro. I tillegg må disse selskapene som nevnt drive virksomhet i sektorer med høy risiko for negativ påvirkning, som ifølge kommisjonen omfatter sektorer som tekstiler, landbruk eller utvinning av mineraler. I lys av den høye risikoen som disse virksomhetene har, går forslaget ut på at reglene som beskrives i direktivet, skal tre i kraft to år senere enn for virksomhetene i gruppe 1. Gruppe 3 omfatter selskaper utenfor EU, men som har kommersiell aktivitet i EU, og der inntekten opptil den relevante grensen genereres i EU. Direktivet gjelder ikke små og mellomstore bedrifter, men slike bedrifter kan bli indirekte påvirket av noen av bestemmelsene i direktivet.
Direktivet får kanskje stor oppmerksomhet i mediene, men andre land følger etter siden spørsmål knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse er i ferd med å bli mer forretningskritiske. I USA legger SECs (Securities and Exchange Commission) investeringskomité nå frem forslag om å etablere et rammeverk som skal bidra til at informasjon om miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse blir tilgjengelig, og som kan ha vidtrekkende konsekvenser for virksomheter som er aktive i USA. I andre land, som Frankrike, har virksomheter i stadig større grad tatt i bruk frivillige etiske retningslinjer på dette området.
2 – På hvilke måter er forslaget forskjellig fra loven om moderne slaveri i Storbritannia?
Loven om moderne slaveri i Storbritannia har blitt fremstilt som en gullstandard når det gjelder å beskytte mot de mest alvorlige truslene mot og bruddene på menneskerettighetene. Direktivet går mye lenger enn loven mot moderne slaveri. Det har også potensial til å gjelde globalt. Det vil trenge ned i alle ledd av leverandørkjeden, fra leverandører som leverer råvarer, til sluttselgeren. Det innfører nye rettsmidler, som tilsyn, bøter, beklagelser, skader/kompensasjon samt pålegg om å endre atferd. I motsetning til den britiske loven mot moderne slaveri vil direktivet gjelde alle virksomheter som er aktive og genererer inntekt i EU.
3 – Hvilke standarder eller krav er lovgivningen basert på?
Direktivet er delvis basert på undersøkelsen som British Institute of International and Comparative Law gjennomførte i 2020 på bestilling fra EU. Det henter inspirasjon fra blant annet FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), men det har blitt kritisert for at det ikke går langt nok – spesielt at det ikke overskrider eksisterende standarder, som FNs veiledende prinsipper, på en rekke områder, og at det ikke omfatter hele leverandørkjeden (siden det ekskluderer små og mellomstore bedrifter).
4 – Hvilke tiltak bør vi iverksette for å demonstrere at vi overholder direktivet?
Kommisjonen slår fast at berørte selskaper må overholde en rekke nye forpliktelser, inkludert
- innarbeide aktsomhet i selskapets retningslinjer
- publisere erklæringer om sine egne aktsomhetsprosesser
- proaktivt overvåke (for eksempel via en handlingsplan) og identifisere faktisk eller mulig negativ innvirkning fra virksomheten på menneskerettigheter og miljø samt redusere denne innvirkningen
- ta skritt for å forebygge negativ innvirkning forårsaket av slike forretningsaktiviteter
- utarbeide en prosess for klager som gjelder menneskerettigheter eller miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse
I tillegg vil det være en kostnad forbundet med endringene og et reelt behov for å sikre at endringene som gjøres, er «riktige første gang».
5 – Endringene i lovgivningene ser ut til å være EU-spesifikke eller spesifikke for enkelte nasjoner. Gjelder de selskaper i Storbritannia?
Ja. Direktivet vil gjelde virksomheter som selger til EU, ikke bare de som befinner seg i et medlemsland.
Den tredje gruppen selskaper omfatter de som er aktive i EU, og som har en omsetning på over 150 millioner euro i EU eller mellom 40 og 150 millioner euro i EU, forutsatt at minst halvparten av inntekten genereres fra sektorer som utgjør en høy risiko. Dette betyr at en rekke britiske virksomheter vil bli omfattet av direktivet og må overholde det for å unngå sanksjoner. Selv om Storbritannia strengt tatt ikke må overholde lovverket i EU etter Brexit, ser det ut til at et lignende regime må innføres i Storbritannia for å sikre at de multinasjonale selskapene i Storbritannia har samme status som selskapene i EU.
Storbritannia kan ha behov for en tilsynsmyndighet på samme måte som andre medlemsland. Å være i utakt med EU kan føre til at implementeringen blir utilstrekkelig, og at britiske virksomheter bryter reglene i ett medlemsland, men ikke i et annet, avhengig av hvordan reglene implementeres i hvert land. Således er spørsmål om miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse grenseuavhengige, og dette er et godt eksempel på at Storbritannia fortsatt hører inn under EUs sfære når det gjelder lovgivning og ledelse.
En etisk leverandørkjede er en bærekraftig leverandørkjede
Som organisasjon forventes dere å handle sikkert, ansvarlig og bærekraftig. Å skape en transparent og samarbeidsorientert leverandørkjede som hele tiden søker å forbedre aktsomheten, er et skritt som virksomheter allerede nå bør ta for å unngå fremtidige bøter og risiko for omdømmetap. Achilles’ program for etisk forretningsvirksomhet hjelper virksomheter med å sikre at alle aktørene deres overholder internasjonal lovgivning og følger beste praksis når det gjelder miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse, og at alle arbeidstakerne kan leve og jobbe i tråd med verdiene sine. Be om å bli kontaktet, så får du vite mer.
Disse vanlige spørsmålene er sammenstilt av David Hansom, partner og leder for anskaffelsesrett i Clyde & Co, som er spesialister på aspekter ved styring av globale leverandørkjeder og anskaffelser.