Den energiindustriens iboende farer, kombinert med avhengighet av ulike leverandører og underleverandører, bidrar til hyppigheten av ulykker og dødsfall. Denne bloggen ser på rollen til tverrindustrielt samarbeid og teknologi i å bygge en tryggere arbeidsmiljø.
Etter et tiår med jevn nedgang i dødelige arbeidsulykker, befant de svenske energi- og byggesektorene seg i nyhetene mot slutten av 2023 som følge av en dramatisk og betydelig økning i arbeidsplassulykker. Du kan lese mer om dette her. Hendelser som disse minner sterkt om viktigheten av å opprettholde et robust fokus på helse og sikkerhet når energibransjen investerer i nye lavkarbonenergikilder og den betydelige nye infrastrukturen som kreves.
Utover de menneskelige kostnadene har forskning publisert av et team fra School of Civil Engineering and Built Environment, Science and Engineering Faculty, Queensland University of Technology i 2019 også identifisert at ulykker i store prosjekter har betydelige økonomiske kostnader som varierer fra 1 300 til 4 millioner amerikanske dollar avhengig av arten av ulykken. Dette skaper ikke bare en sosial nødvendighet for sterke helse- og sikkerhetspolitikker og prosesser, men også en kommersiell nødvendighet.
Rollen til forsyningskjeden i sikkerhet for energiprosjekter
Energiindustriens iboende farer, kombinert med avhengighet av ulike leverandører og underleverandører, bidrar til hyppigheten av ulykker og dødsfall. Som ledere innen energibransjen vil vite, er komplekse forsyningskjeder og bruk av underleverandører nødvendige for håndtering av store prosjekter, men de introduserer kompleksiteter som, hvis de ikke håndteres riktig, kan kompromittere arbeidssikkerheten så vel som bredere økonomiske og bærekraftige KPI-er. Å anerkjenne og adressere de iboende risikoene ved disse kompleksitetene er avgjørende for å sikre trivsel for arbeidere i energibransjen og forhindre tap av liv. Dette inkluderer:
Ansvarssplittring: Underleveranser fører ofte til en splittelse av ansvar på transportprosjekter. Forskjellige underleverandører kan være ansvarlige for spesifikke oppgaver eller områder, og denne oppdelingen kan føre til hull i kommunikasjonen og koordineringen.
Varierende sikkerhetsstandarder: Underleverandører kan operere under forskjellige sikkerhetsstandarder eller ha varierende forpliktelser til sikkerhetsprotokoller. Dette kan skape en fragmentert sikkerhetskultur, da underleverandører kanskje ikke harmonerer sømløst med hovedentreprenørens overordnede sikkerhetspolicyer. Inkonsistenser i sikkerhetstrening, bruk av utstyr og nødprosedyrer kan også bidra til arbeidsmiljøfarer.
Begrenset kontroll over arbeidsstyrken: Hovedentreprenører har ofte begrenset synlighet og kontroll over leverandørens arbeidsstyrke. Dette manglende direkte tilsyn kan føre til utfordringer med å håndheve sikkerhetspolicyer, gjennomføre regelmessige sikkerhetsinspeksjoner og sikre at alle arbeidere er tilstrekkelig opplært og utstyrt for å håndtere potensielle risikoer.
Konkurransepress ved anbud: I et konkurransedyktig energimarked kan underleverandører stå overfor press for å levere lave tilbud for å sikre kontrakter. Dette kan føre til kostnadskutt, inkludert redusert investering i sikkerhetstiltak. Underleverandører under økonomisk press kan være mer tilbøyelige til å prioritere hastighet og kostnadseffektivitet fremfor omfattende sikkerhetsprotokoller.
Kommunikasjonssvikt: Strukturen med underleveranser kan bidra til kommunikasjonssvikt mellom forskjellige nivåer av arbeidsstyrken. Misforståelser om prosjekttidslinjer, endringer i planer eller sikkerhetsprosedyrer kan skape forvirring og øke sannsynligheten for ulykker. Effektiv kommunikasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.
Høy omsetning og midlertidig arbeidsstyrke: Underleverandører er ofte avhengige av midlertidige eller midlertidige arbeidere for å møte prosjektkrav. Høy omsetning og bruk av midlertidige arbeidere kan føre til en mindre erfaren arbeidsstyrke med varierende kjennskap til sikkerhetsprosedyrer. Utilstrekkelig opplæring og uvitenhet om stedsspesifikke sikkerhetsprotokoller øker risikoen for ulykker.
Forbedring av helse og sikkerhet på arbeidsplassen i energibransjen krever en helhetlig tilnærming som strekker seg til hver lenke i forsyningskjeden. Å ha en klar oversikt over helse- og sikkerhetspolicyer og prosesser implementert av leverandører og underleverandører, og kunne se tydelig hvor variasjoner oppstår, hjelper energiselskaper og hovedentreprenører med å sikre standardiserte sikkerhetspraksiser på tvers av nettsteder og prosjekter.
På samme måte kan anvendelse av en blanding av insentiver og straffetiltak, for eksempel å ekskludere entreprenører som ikke overholder visse standarder fra anbudsprosesser, gi en kraftig stimulans for leverandører og underleverandører å fokusere på overholdelse av sikkerhetskrav. I de senere årene har samarbeidsinitiativer uten økonomisk insentiv, som tverrsektoriell læring og engasjementssesjoner, ytelsesrangeringstabeller og velferdsprogrammer, også blitt brukt med stor effekt.
Verdien av tilnærmingen med «nettverk»
Teknologi tilbyr en effektiv måte å redusere risikoer i forsyningskjeden på. Løsninger for risikostyring av leverandører og underleverandører kan brukes til å fange opp og validere data fra leverandører og entreprenører og tilby analyser for å identifisere sentrale mangler innen helse og sikkerhet og støtte kontinuerlig forbedring. Denne forbedrede synligheten og gjennomsiktigheten bidrar til å redusere inkonsekvenser, øke kontrollen og øke den generelle sikkerheten.
En etablert ordning kjører allerede over energisektoren med etablerte aktører som Total Energies, Vattenfall og Exxon, samt nye deltakere som Newcleo og Xlinks, som deltar for å støtte høyere sikkerhets- (og bærekrafts-) standarder.
Slike ordninger bruker kraften i bransjesamarbeid for å dele kostnader og ansvar for helse, sikkerhet og bredere ESG-relatert risiko. Bruk av en tredjepartsplattform gjør at informasjon om leverandører og underleverandører kan samles, uavhengig valideres, lagres og vedlikeholdes på ett sentralt sted der den kan nås av flere hovedentreprenører og primære entreprenører for å gi en klar oversikt over den end-to-end forsyningskjeden. Det kan også tilby en vei for å strømlinjeforme anskaffelser med en klar-til-å-gå database over forhåndskvalifiserte leverandører for å møte alle krav til energianskaffelser.
En slik ordning oppnår betydelige kostnadsbesparelser på opptil 25 millioner pund årlig for den britiske energisektoren og har konsekvent redusert anskaffelsessykluser med opptil 30 dager, fremmet vekst for leverandører og dyrket bærekraftige leverandørsamfunn. Spesielt har denne sektoren også sett en bemerkelsesverdig 47% forbedring i bærekraftsscoringer samtidig som man sikrer lovgivningsmessig samsvar og understreker organisatoriske forpliktelser til bærekraft.
Sikkerhets-KPI-er
Viktige indikatorer på en effektiv sikkerhetskultur i enhver organisasjon er eksistensen av godt dokumenterte prosesser for risikovurdering, systemer for helse og sikkerhetsstyring og prosesser for hendelsesetterforskning. En analyse av energileverandører og underleverandører som håndteres sentralt på denne måten, viser konsekvent høyere standarder som følger:
Prosesser for risikovurdering: 98% av alle Achilles-leverandører som arbeider i den globale energisektoren, har en formell prosess for risikovurdering. Dette tallet forbedres ytterligere når man ser på de større entreprenørene, med 99% av alle store leverandører som er fullt i samsvar.
Systemer for helse og sikkerhetsstyring: 93% av alle Achilles-leverandører som arbeider i energirelaterte sektorer, har dokumenterte systemer for helse og sikkerhetsstyring. Igjen blir dette tallet enda sterkere når man ser på større selskaper – med 97% som har et verifisert system på plass.
Hendelsesetterforskning: Imponerende 97% av alle Achilles-leverandører som jobber i den globale energirelaterte sektoren, har formelle prosesser for hendelsesetterforskning på plass, noe som igjen stiger til imponerende 99% når man ser på større selskaper.
Arbeidsstedets dødsfallstatistikk og de tilknyttede kostnadskonsekvensene for bransjen understreker behovet for ikke bare å håndtere helse og sikkerhet på arbeidsplassen, men også å granske og redusere risikoene knyttet til leverandører og underleverandører.
En helhetlig tilnærming som utnytter samarbeidsinnsats og teknologi kan være kraftige verktøy mens bransjen jobber med å håndtere farene som oppstår fra kompleksiteten i forsyningskjeden. Ved å anerkjenne og rette opp de iboende sårbarhetene i forsyningskjeden, kan dette nye, fremvoksende området innen energiproduksjon bygge en tryggere arbeidsmiljø for sin arbeidsstyrke.