Det lovgivningsmessige landskapet for bærekraftsrelaterte forskrifter har utvidet seg betydelig de siste årene. Over hele verden har land forsøkt å vedta lovgivning for å øke transparensen i due diligence-prosesser, bedre standardisere rapportering og forhindre uetiske forretningspraksiser.
Det kan hevdes at EU har vært i forkant av vedtakelsen av lovgivning som dekker flere sammenkoblede elementer, inkludert:
- Import: EU Deforestasjon Fri Regulering (EUDR) og Karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM).
- Due Diligence: Direktiv for Bedriftsbærekraft Due Diligence (CSDDD)
- Rapportering: Direktiv for Bedriftsbærekraftsrapportering (CSRD)
Hva er kravene til all denne nye europeiske lovgivningen basert på import, due diligence og rapportering, og hvilke utfordringer møter bedrifter når de arbeider mot å oppnå samsvar?
EU Deforestasjon Fri Regulering (EUDR)
Bakgrunn
Planlagt for ikrafttredelse fra desember 2024, har denne importbaserte reguleringen som hovedmål å sikre at spesifikke varer som kommer inn på EU-markedet ikke stammer fra land som har blitt avskoget eller degradert. I henhold til lovgivningen vil selskaper som importerer produkter knyttet til avskogingsrisiko bli forventet å vurdere risiko, spore og verifisere at de importerte produktene og materialene ikke er knyttet til avskoging. Et ekstra krav i due diligence-prosessen er å gi geografiske lokasjonsdata for landet der produktene og materialene er hentet.
Utfordringer:
Et kritisk krav i EUDR er å spore produkter og materialer tilbake til kilden for å verifisere at importerte produkter eller materialer ikke er produsert som følge av avskoget eller degradert land. Selv om mange bedrifter har innsikt i høyere nivåer av forsyningskjeden, kan identifisering av gårder eller produsenter på avsidesliggende steder være ekstremt kompleks. Teknologiske fremskritt innen forsyningskjede-mapping kan støtte identifikasjonen av noen forsyningskjedeinformasjon, men gitt den ofte avsidesliggende naturen til noen bønder og produsenter, er det usannsynlig at spesifikke steder vil bli identifisert i første omgang.
Når kilder til opprinnelse er identifisert, er passende språkkunnskaper og lokal kunnskap nødvendig for å sikre at korrekt informasjon blir samlet inn og merket for rapporteringsformål.
Direktiv for Bedriftsbærekraft Due Diligence (CSDDD)
Bakgrunn
Nylig godkjent av EU, har Direktiv for Bedriftsbærekraft (CSDDD) som mål å fremme bærekraftige forretningspraksiser for å støtte en rettferdig økonomi og samfunn. Selv om eksisterende rammeverk har eksistert i flere år, har de ikke vært vellykkede i å muliggjøre at selskaper integrerer bærekraftige forretningspraksiser i sine standard driftsprosedyrer. I henhold til lovgivningen vil omtrent 7 000 selskaper globalt forventes å utføre risikobasert due diligence på sine oppstrøms- og nedstrøms verdikjeder med sikte på å identifisere og adressere negative menneskerettighets- og miljøpåvirkninger som blir identifisert.
Utfordringer:
I samsvar med anbefalingene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), stopper ikke overholdelsen ved identifiseringen. I henhold til direktivet er virksomheter forpliktet til å overvåke, forhindre og redusere negative menneskerettighets- og miljørisikoer som er identifisert. Dette kan kreve besøk til forsyningskjede-partnere for å overvåke gjennomføringen av avtalte korrigerende tiltak eller for å gi opplæring for å støtte kapasitetsbygging. Gitt den globale naturen til forsyningskjeder, kan interne språkkunnskaper og ressursbegrensninger forhindre bedrifter i å effektivt rette opp problemer som er identifisert.
I tillegg, selv om programvareløsninger fungerer som et effektivt verktøy for risikostyring, gir de ikke den konteksten som kommer fra å ha øynene på bakken.
Direktiv for Bedriftsbærekraftsrapportering (CSRD)
Bakgrunn
Som en erstatning for Direktiv for ikke-finansiell rapportering (NFRD) og med hensikt å fremme transparent og konsistent rapportering av bærekraftsrelatert bedriftsinformasjon, forventes Direktiv for bedriftens bærekraftsrapportering (CSRD) å påvirke 50 000 selskaper globalt, med de første bedriftene som må rapportere i 2025. Basert på European Financial Reporting Advisory Group’s (EFRAG) rammeverk for Europeiske bærekraftsrapporteringsstandarder (ESRS), krever CSRD at selskaper identifiserer og offentliggjør informasjon om vesentlige miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til deres forretningsaktiviteter, inkludert deres oppstrøms- og nedstrøms verdikjeder.
Utfordring:
Som dekker flere rapporteringselementer, inkludert biologisk mangfold, arbeidere i verdikjeden og klimaendringer, kan bedrifter måtte offentliggjøre data, semi-narrative og narrative svar på hundrevis av rapporteringspunkter. Selv om det utvilsomt er utfordringer med å samle inn interne data, f.eks. selskapskapital, statistikk om mangfold og inkludering (EDI) eller Scope 1 og Scope 2 utslippsinformasjon, kan det være første gang mange bedrifter må kvantifisere nøyaktig sine Scope 3-utslipp som befinner seg i deres verdikjeder, eller identifisere og rapportere om påvirkninger, risikoer eller muligheter (IROs) knyttet til deres verdikjeder. Den enorme størrelsen og kompleksiteten til verdikjedene gjør den innledende vurderingen av vesentlige IROs utfordrende, samt å samle nøyaktig verdikjedeinformasjon for årlig rapportering.
Hva betyr dette?
Bedrifter over hele verden har nå mye å vurdere når de navigerer i ny og fremvoksende bærekraftslovgivning. Den sammenkoblede naturen av emneområder og veiledningsstandarder gir bedrifter muligheten til å utvikle strømlinjeformede due diligence- og rapporteringsprosesser og minimere både tid og kostnad ved overholdelse.
Den sammenkoblede naturen av lovgivningen skaper også lignende utfordringer som bedrifter må overvinne. Enten det er å identifisere den spesifikke beliggenheten til land som brukes til å dyrke soyabønner, rette opp menneskerettighetsproblemer identifisert i forsyningskjeden, eller rapportere om Scope 3-utslipp, må bedrifter utvikle en harmonisert bærekraftsstrategi som utnytter teknologiens kraft sammen med den langvarige effektiviteten av menneskelig inngripen.
Selskaper som er berørt av noen eller alle disse nye lovkravene bør vurdere tre punkter som minimum:
Plassering & Ressurser
Vet du hvor verdikjede-partnere er lokalisert over hele verden, og er interne eller eksterne ressurser i stand til å koble seg til disse partnerne for å lette innsamlingen av informasjon eller retting av identifiserte problemer?
Nøyaktighet & Transparens
Mye av den bærekraftsrelaterte lovgivningen som er innført, er utviklet for å fremme transparente forretningspraksiser. Bedrifter forventes å rapportere nøyaktig om hvordan deres aktiviteter påvirker miljøet og samfunnet. Er den interne og eksterne data som din virksomhet samler inn nøyaktig for å sikre at din virksomhet er transparent i sin påvirkning?
Sentralisert Datainnsamling
For å overholde lovgivning som CSRD effektivt, er det behov for at forretningsenheter bryter fra historiske siloer for å dele og analysere informasjon kollektivt for risikovurdering og rapporteringsformål. Er informasjonen lett tilgjengelig for nøkkelinteressenter som er involvert i vurderings- og rapporteringsprosessen?
I over 30 år har Achilles utviklet en harmonisert tilnærming til innsamling, verifisering og rapportering av verdikjedeinformasjon. Denne harmoniserte tilnærmingen utnytter de nyeste teknologiske fremskrittene innen kunstig intelligens sammen med et globalt nettverk av over 500 bærekraftseksperter plassert i 18 steder over hele verden.
For mer informasjon om hvordan vår harmoniserte tilnærming kan støtte din virksomhet i å svare på ny og fremvoksende bærekraftslovgivning, kontakt oss her.
