Overgangen til netto null representerer en enorm mulighet for den globale energisektoren. Sammen med fokuset på fornybar energi er det også en svært velkommen økende oppmerksomhet på mennesker – man ser utover utslippsreduksjoner og tar hensyn til bredere miljøforurensning, menneskerettigheter, moderne slaveri, barnearbeid og helse og sikkerhet. Hva betyr dette for energiselskaper når de ser fremover?
Det er ingen tvil om at vi lever i en interessant tid for energibransjen. Verden beveger seg bort fra avhengighet av fossile brensler til en verden der det er forventet at 90% av elektrisitetsproduksjonen vil komme fra fornybare kilder. FN har satt opp sine bærekraftsmål, og over hele næringslivet responderer organisasjoner ved å omfavne en ny æra for miljømessig, sosial og styresett (ESG) som omfatter utslipp av klimagasser (GHG) og målet om netto null.
Dette fører med seg massive endringer i det globale energilandskapet. Mens vi jobber mot målet om netto nullutslipp innen 2050, forventes arbeidsplasser i fossil energisektor å falle fra dagens nivå på 12,6 millioner til omtrent 3 millioner. Samtidig forventes antallet globale jobber innen grønn energi å øke fem ganger fra dagens 4,4 millioner til 22 millioner, hvor de fleste vekstene antas å være innen vind- og solenergisektorene.
For å støtte denne overgangen vil det være behov for massiv infrastrukturinvestering. Årlige investeringer i overførings- og distribusjonsnett forventes å øke fra 260 milliarder dollar til 820 milliarder dollar innen 2030. Antall offentlige ladepunkter for elektriske kjøretøy forventes å øke fra én million i dag til 40 millioner innen 2030 (dette tilsvarer omtrent å legge til nesten 20 gigafabrikker hvert år i løpet av de neste ti årene). Investeringene i rørledninger og infrastruktur som muliggjør hydrogen forventes å øke fra én milliard dollar i dag til rundt 40 milliarder dollar innen 2030.
Total årlige investeringer i energi forventes å skyte i været til 5 billioner dollar innen 2030, og legge til ekstra 0,4 prosentpoeng årlig til den årlige globale BNP-veksten. Størrelsen på markedet for kritiske mineraler som kobber, kobolt, mangan og ulike sjeldne jordmetaller forventes å vokse nesten syv ganger. Størrelsen på muligheten for den globale energisektoren er nesten uforståelig.
Sammen med dette fokuset på fornybar energi er det også en svært velkommen økende oppmerksomhet på mennesker. Det som refereres til som «Just Transition» tar opp de bredere målene for FNs bærekraft, som ser bort fra utslippsreduksjoner og inkluderer miljøforurensning, menneskerettigheter, moderne slaveri, barnearbeid og helse og sikkerhet.
For å støtte disse målene finner organisasjoner i økende grad seg selv fanget opp i en metaforisk ESG-regulatorisk nett – enten det er Canadas Bill S-211, Tysklands Lieferkettengesetz, Norges Åpenhetsloven, Indias BRSR Core eller EU’s kommende direktiv for selskapers bærekraftige due diligence.
Dette regulatoriske nettet er i økende grad utformet for å kreve at selskaper, uansett hvor de opererer, vurderer potensialet for menneskerettighets- og miljørisiko i sine leverandørkjeder og rapporterer hva de proaktivt gjør for å håndtere dem. Så selv om du befinner deg i et land eller geografisk region som ennå ikke har regulering på plass, er det fortsatt sannsynlig at det vil påvirke virksomheten din på kort til mellomlang sikt.
For eksempel: Lieferkettengesetz i Tyskland gjelder også for selskaper som importerer varer til Tyskland, uavhengig av hvor selskapet er basert, hvis de importerte varene er ment for salg eller bruk i Tyskland, og det har gjeldt siden desember 2021. USAs Uyghur Forced Labor Prevention Act har jobbet med å forhindre at varer potensielt produsert med tvangsarbeid i Xinjiang-regionen kommer inn på det amerikanske markedet. EU-forordningene om avskoging omhandler avledede produkter og påvirker derfor ting som salg av vindturbinblader, sveiseforklær/hansker og til og med bildeler.
Og det er ikke bare et reguleringsproblem … I økende grad lanserer miljøadvokatfirmaer rettssaker som tar sikte på å stille selskaper til ansvar for å overdrive grønne referanser eller ikke ha tilstrekkelig robuste planer på plass for å oppfylle grønne mål. I stadig større deler av verden blir etisk virksomhet og forretning som en positiv kraft nå fokuset for investeringsmiljøet – som selv reguleres til å ta ESG på alvor.
Finansinstitusjoner omfattes av FNs retningsprinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, der de er pålagt å ha bedriftsansvar for respekt, inkludert forpliktelsen til å unngå å forårsake eller bidra til negative menneskerettighetsvirkninger, og søke å forhindre eller redusere negative menneskerettighetsvirkninger som er direkte knyttet til deres operasjoner, produkter eller tjenester gjennom deres forretningsforbindelser.
TCFD i Storbritannia krever nå at finansinstitusjoner gir ikke-finansiell informasjon om ting som karbonutslipp. Modern Slavery Act i Australia krever at investeringsselskaper rapporterer om risikoen for moderne slaveri i deres finansielle investeringer. I Thailand må børsnoterte selskaper årlig rapportere om bærekraftsspørsmål, inkludert menneskerettigheter. Listen fortsetter.
Det er også konkrete fordeler som dukker opp for selskaper som kan vise frem bærekraftsreferanser. Långivere reduserer i økende grad rentesatsene for lånets varighet eller tilbyr mer gunstige lånevilkår. Å oppfylle avtalte KPI-er reduserer betydelig låneopptak over finansieringens levetid. Den kumulative utstedelsen av grønne eller bærekraftige obligasjoner har nå nådd 3 billioner dollar globalt, og selskaper med høyere ESG-score nyter i gjennomsnitt 10% lavere kapitalkostnader.
Med så mye investeringer som trengs i infrastruktur for å realisere omfanget av muligheten for grønn energi, er det et tall som ikke kan ignoreres. Hvis den sosiale og miljømessige argumentasjonen ikke var nok – det handler ikke bare om mennesker og planeten… det handler nå også om profitt.
Det blir stadig tydeligere at overholdelse av ESG-reguleringer kan gi betydelige fordeler for organisasjoner, inkludert forbedret omdømme, redusert risiko, økt effektivitet, konkurransefortrinn og langsiktig bærekraft.
Overholdelse av loven kan bidra til å forbedre organisasjonens omdømme som en ansvarlig og etisk virksomhet. Ved å ta skritt for å forhindre brudd på menneskerettighetene og miljøskader i leverandørkjedene sine, kan organisasjoner styrke sitt omdømme og øke kundelojaliteten.
Det kan bidra til å redusere risikoen for rettslige skritt, bøter og omdømmeskader. Ved å identifisere og håndtere potensielle risikoer i leverandørkjedene kan du minimere sjansen for brudd på menneskerettighetene eller miljøskader og redusere eventuelle negative konsekvenser.
Ved å implementere tiltak for aktsomhet og overvåke leverandørene kan organisasjoner identifisere områder for forbedring, optimalisere driften av leverandørkjeden og oppnå effektivitetsgevinster.
Å vise engasjement for ansvarlige forretningspraksiser kan hjelpe organisasjoner med å tiltrekke seg og beholde kunder, investorer og ansatte som prioriterer bærekraft og etiske forretningspraksiser.
Det kan også bidra til langsiktig bærekraft for organisasjonens drift. Ved å ta skritt for å forhindre miljøskader og sikre helsen og sikkerheten til arbeidstakere, kan organisasjoner redusere sitt miljøavtrykk og fremme trivsel for ansatte og samfunnene der de opererer.
Imidlertid finner vi altfor ofte en stor kløft mellom hva selskaper ønsker å gjøre, hva de sier de vil gjøre… og deres evne til å gjøre det. I mange år har politikker eller erklæringer om engasjement vært avhengige av som verktøy for å bekjempe problemet med menneskeutnyttelse, men dataene viser tydelig at det må gjøres mer. Det har vært mange eksempler på organisasjoner de siste tiårene som har blitt funnet å ikke ha gjort nok [les vår nyttige blogg om dette emnet «Hva er nok?»]. Denne erfaringen støttes av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som anslår at på en hvilken som helst dag i 2021 levde 49,6 millioner mennesker i moderne slaveri, noe som er en økning på 10 millioner mennesker siden 2016.
I vårt arbeid for å støtte selskaper med å oppnå ESG-ambisjoner for leverandørkjeder og møte stadig mer krevende regulatoriske og investeringskrav, samler Achilles inn og vurderer data om leverandørkjeder fra en rekke kilder, inkludert kunnskap og innsikt samlet fra mange års stedlige revisjoner og intervjuer med arbeidere for å gi et helhetlig bilde av risikoen i leverandørkjeden. Våre funn samsvarer med ILO og FN-analysen, som viser at brudd på menneskerettigheter og miljøforurensning er altfor vanlige, men ofte dypt skjult i kompleksiteten til moderne leverandørkjede-strukturer og på en måte som ikke lett kan oppdages ved bare å stille leverandører noen spørsmål eller skrape data fra internett.
Sannheten er at det er relativt enkelt å være enige om at vi vil ha en global leverandørkjede som ikke inkluderer barnearbeid, moderne slaveri eller negative påvirkninger på miljøet, men mindre enkelt å sikre at det skjer. Dagens leverandørkjeder er komplekse og blir stadig mer komplekse, og det gjør det vanskelig for organisasjoner å håndtere.
Selskaper må se på flere datakilder på forskjellige språk og i forskjellige formater – ofte av tvilsom opprinnelse. De fleste organisasjoner har ikke systemene for å registrere data, spore relasjoner eller identifisere korrelasjoner. Det er utilstrekkelige ressurser til å gjennomføre troverdig datakontroll eller uavhengig verifisering, og dette er ikke en engangsprosess, så den pågående intensive belastningen på organisasjoner er vanskelig å opprettholde.
Alt dette fører til utilstrekkelig vurdering av ESG-risikoene i en organisasjons leverandørkjede, mindre enn tilfredsstillende ESG-risikoredusering og manglende evne til å oppnå konkrete ESG-forbedringer. For organisasjoner som er underlagt økende mengder ESG-regulering, betyr dette også lav tillit til rapportering. Det kan også føre til tap av tilgang til lavere kostnad for investeringer og høy risiko for omdømme- og økonomisk påvirkning.
Hvis du ønsker å begynne å dra nytte av en datadrevet, risikobasert tilnærming for å fremme bærekraft i leverandørkjeden din, kan du kontakte oss eller klikke her for å avtale en gratis og uforpliktende ESG-konsultasjon og ta et skritt mot å skape en tryggere, mer rettferdig og bærekraftig global økonomi.
