Med CSDDD nå formelt vedtatt og klar for å bli gjennomført i nasjonal lov, hva kan medlemsland og bedrifter lære av Tysklands erfaring med Lieferkettengesetz?
I januar 2023 fulgte Tyskland i fotsporene til europeiske land som Norge ved å innføre den tyske lov om due diligence i forsyningskjeden. I utgangspunktet påvirket Lieferkettengesetz tyske virksomheter med over 3 000 ansatte og fungerer som en forløper til den bredt diskuterte Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD).
Siden innføringen i 2023 har Lieferkettengesetz økt i omfang og krever nå at selskaper med 1 000 ansatte eller flere skal overholde lovgivningen. Samtidig som omfanget har økt, har også klager fra tyske bedrifter og bransjeorganisasjoner økt.
En nylig rapport fra Institut Der Deutschen Wirtschaft (Det tyske økonomiske instituttet) i februar 2024 rapporterte at lovgivningen hadde økt byrden på bedriftene, usikkerheten og i noen tilfeller etterlevelseskostnadene. Nylige artikler fra Thomson Reuters rapporterte at noen tyske bedrifter har hatt vanskeligheter med å møte kostnader og byrder fra lovgivningen, og hevdet at dette også påvirket global konkurranseevne.
Denne artikkelen ser på fire utfordringer som tyske bedrifter har rapportert å stå overfor, og gir forslag til europeiske selskaper som nå forbereder seg på å innføre prosesser for due diligence for å møte den vidtrekkende europeiske lovgivningen.
- Data nøyaktighet, tilgjengelighet og synlighet i forsyningskjeden
Den globale naturen til internasjonale forsyningskjeder med flere nivåer av leverandører både oppstrøms og nedstrøms har skapt utfordringer for tyske bedrifter. Bedrifter har slitt med å vite hvor de skal begynne når de vurderer å gjennomføre due diligence i forsyningskjeden. Informasjon om forretningsforbindelser innenfor forsyningskjedene er vanskelig å få tak i. Når leverandører identifiseres, er det ofte manglende oppdatert eller verifiserbar informasjon som muliggjør effektiv evaluering av leverandørens evner og identifisering av uønskede sider og påvirkninger.
Ved å bruke en flerfasisk tilnærming, ved å utnytte teknologi og lokale ressurser, kan bedrifter samle primærinformasjon fra leverandører samt bruke databaser eller offentlig tilgjengelig informasjon via internett. Denne tilnærmingen bidrar til å øke kvaliteten på innsamlet informasjon samtidig som den reduserer byrden for kjøpere og leverandører.
- Viktigheten av tillit
Effektiv due diligence i forsyningskjeden baserer seg på tillit mellom innkjøpsorganisasjoner og deres leverandører. Tier 1 leverandører må forstå grunnen til at de blir spurt om deres forretningsaktiviteter for å bygge tillit og åpne for informasjon om andre nivåer av leverandører. Aktiv deltakelse med forsyningskjedepartnere som en del av et utdannings- og engasjementsprogram fremmer tillit og oppfordrer til åpenhet.
- Ressursbegrensninger
I en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om kostnader og verdi av due diligence i mineral forsyningskjeder, identifiserte forfatteren både oppstrøms– og nedstrømskostnader i forsyningskjeden som ble følt både av organisasjonen som administrerte due diligence-prosessene og leverandørene som var underlagt due diligence. Kostnadene varierte basert på organisasjonenes modenhet og deres spesifikke krav.
Mye av kostnadene knyttet til due diligence som ble fremhevet av tyske bedrifter som har måttet etterkomme Lieferkettengesetz, har vært på grunn av økt behov for spesialiserte ressurser og/eller tid som må brukes på due diligence-aktiviteter.
På leverandørsiden har leverandører måttet endre prosesser og i noen tilfeller ansette personell for å støtte sin egen etterlevelse.
Mens det utvilsomt er kostnader forbundet med å sikre etterlevelse av due diligence-direktiver, finnes det måter bedrifter og bransjeorganisasjoner kan dele belastningen på. Grupper av like-minded bedrifter og organisasjoner har samarbeidet for å etablere protokoller for due diligence og etterlevelse, for å dele de økonomiske kostnadene forbundet med due diligence og redusere den gjentakende karakteren av etterlevelse for vanlige leverandører.
Som svar på EU’s foreslåtte CSDDD, fremhever en rapport fra Supply Chain Intelligence Institute i Wien fordelene med å implementere et nettverksmodell: En markedsbasert løsning kan redusere både de påløpte kostnadene og risikoen ved å håndtere en ikke-etterlevende bedrift ved å effektivt samle kostnadene for due diligence. En positiv liste-tilnærming øker betydelig effektiviteten til overvåkningssystemet som helhet. Det øker også effektiviteten fordi ikke-etterlevelse av en enkelt leverandør fører til at denne leverandøren blir slettet fra hele EU-markedet. Dette øker incentivene for etterlevelse.
Dette støttes av Achilles’ erfaring med å bringe ansvarlige innkjøpsorganisasjoner og transparente leverandører sammen for å dele byrden med risikostyring i forsyningskjeden. Dette muliggjør ikke bare deling av etterlevelseskostnader, men også konkrete økonomiske besparelser ved å implementere standardisering der det er mulig, og dele ikke-sensitive, ikke-konkurransedyktige informasjon mellom alle parter. Leverandører kan bruke én vurderingsprosess for å tilfredsstille kravene til flere kunder samtidig. For innkjøperbedrifter betyr dette at de ikke trenger å oppfinne hjulet på nytt eller kaste bort tid på å gjennomgå en forhåndskvalifiseringsprosess for hver anbudsrunde, noe som driver effektivitet gjennom hele innkjøpsprosessen, samtidig som det kontinuerlig hever ytelsesstandarden over hele forsyningskjeden.
- Byrden på små bedrifter
Både Thomson Reuters-artikkelen og en separat analyse utført av det tyske økonomiske instituttet fremhevet virkningen av lovgivning om due diligence i forsyningskjeden på små bedrifter. Slike analyser viser at disse virkningene ikke bare har begrenset seg til tyske bedrifter, men også til de i fremvoksende markeder eller ‘tredjeland’. Selv om små bedrifter kanskje ikke direkte er pålagt å etterleve lovgivningen, eksponerer den dem for nye nivåer av gransking fra innkjøpsorganisasjoner som krever og forventer at de demonstrerer lignende verdier og prosesser som de selv har.
Det er sant at økt lovgivningsmessig byrde for innkjøpsorganisasjoner skaper en «trickle-down»-effekt for mindre bedrifter i forsyningskjeden. I tillegg til å ta en nettverksbasert tilnærming til å møte kravene, er det andre proaktive, kostnadseffektive tiltak bedrifter kan ta når de støtter mindre leverandører. Opplæringssesjoner og engasjementsaktiviteter i forsyningskjeden gir en meningsfull og effektiv måte å styrke leverandørpartnerskap på. Deling av ekspertise og beste praksis hever ikke bare kompetansen i forsyningskjeden, men øker også tillit og gjennomsiktighet.
Oppsummert er det sant at den nye lovgivningen om due diligence i forsyningskjeden som blir innført i Europa og rundt om i verden, vil skape ekstra utfordringer for bedrifter både direkte og indirekte påvirket av lovgivningen. Disse initielle utfordringene vil avta over tid etter hvert som bedrifter tilpasser seg og etablerer stadig mer effektive prosesser for å oppfylle kravene til due diligence for menneskerettigheter og miljø, og den positive innvirkningen av lovgivningen vil bli følt globalt.
Hos Achilles har vi bygd internasjonale nettverk av kjøpere og leverandører i noen av de mest utfordrende og høyt regulerte bransjene på planeten. I over 30 år har vi sett dramatiske forbedringer i ytelsen til våre kunders forsyningskjeder. Som en pioner innen nettverkseffekten fortsetter Achilles å jobbe med kjøpere og leverandører for å legge til rette for effektiv, meningsfull og kostnadseffektiv due diligence.
For å lære mer om hvilke muligheter din bedrift har for å adoptere en Achilles-strategi for due diligence i forsyningskjeden, eller for å lære hvordan du kan vise din gjennomsiktighet til over 600 internasjonale kjøpsorganisasjoner, ta kontakt med oss.
