Gruvedrift er nøkkelen til å lykkes med overgangen til bærekraftig energi. Det kan virke merkelig med tanke på at denne sektoren er ansvarlig for en stor del av karbonutslippet til tungindustrien – omtrent 4,5 gigatonn ifølge nylige tall – men det er sant.
Det er ikke hvordan gruvedrift foregår som er viktig, selv om dette også må endres for å oppnå netto nullutslipp. Det viktige er hva gruvedrift kan tilby. De fleste eksperter er enige om at en bærekraftig økonomi trenger metaller som litium, kobolt, nikkel og mangan for å utvikle renere teknologi for lagring av energi som kan avvenne samfunnet fra fossile brennstoff. Det eneste stedet disse stoffene finnes, er i jordskorpen.
Litium – nøkkelen til batterilagring
Litium er spesielt viktig for batterier som brukes i elektriske kjøretøyer. Veibasert trafikk er et område hvor utslipp kan kuttes nesten umiddelbart, spesielt sammenlignet med andre «vanskelige» sektorer som gruvedrift. Imidlertid har det de siste årene vokst frem en skepsis til om elektrifisering virkelig er fordelaktig. Dette er fordi lagret elektrisitet fortsatt kommer direkte fra et kraftnett som i stor grad drives av kull og naturgass, til tross for at fornybar energi har økt kraftig siden 2010.
Disse problemene er nå blitt undersøkt i en fellesstudie utført av universitetene i Exeter, Nijmegen og Cambridge. Forskningen konkluderte at for 95 % av verden er det mye bedre å kjøre elbil enn bensinbil. De få unntakene er land som Polen, der energiforsyningen fortsatt er svært avhengig av kull.
Det er tydelig at batterier er en viktig del av enhver god strategi for å nå netto nullutslipp, enten de brukes i elbiler eller i større energilagringssystemer. Det finnes imidlertid store utfordringer i horisonten for leverandørkjeder. Informasjon i den nyeste Supply Chain Resilience Index-rapporten vår spår for eksempel stor mangel på mange viktige utvunne metaller.
Det anslås at litiumforsyningen vil øke til 636 000 tonn litiumkarbonatekvivalenter i 2022, opp fra anslåtte 497 000 tonn i fjor, men etterspørselen kommer til å overskygge det tallet. Etterspørselen kommer til å nå 641 000 tonn fra anslåtte 504 000 tonn. Det forventes at innen 2030 kommer overskuddsetterspørselen etter litium til å nå mellom en halv million og 1,5 millioner tonn i året.
Finnes det en batteriflaskehals?
Med mindre produksjonen utvides, kommer dette problemet til å ha stor innvirkning på hvorvidt det er mulig å lykkes med klimamålene som ble satt i Parisavtalen i 2015. Etterspørselen kommer fortsatt til å overstige tilgjengeligheten og dermed skape flaskehalser i industrier som trenger batteriteknologi. Produsenter av elektriske kjøretøyer og energilagring må konkurrere om de samme litiumkildene, noe som kommer til å strupe produksjonen av begge disse.
Australia stod for mesteparten av litiumproduksjonen i 2021 (55 000 tonn). Kina og Chile bidro også i stor grad til den globale forsyningen. Det er imidlertid sistnevnte som har størst mulighet til å øke produksjonen. Chile sitter på reserver på omtrent åtte millioner tonn, nesten tre ganger så mye som Kina og Australia til sammen. Problemet er at det tar noen år å få gruver i full drift, og de er svært dyre og ofte heftet av motstand fra lokalbefolkninger og ikke-statlige organisasjoner.
Chile er en viktig aktør i overgangen til bærekraftig energi, og det kan derfor være smart å holde øye med regionspolitikken i landet. I mars i år godkjente landets grunnlovgivende forsamling et innledende forslag om å nasjonalisere landets reserver av kobber, gull og litium. Når forslaget har gått gjennom i forsamlingen, tas avgjørelsen via en nasjonal folkeavstemming mot slutten av 2022 som en del av en omgjøring av landets traktat. Resultatet av denne avstemmingen vil ha stor innvirkning på hvordan viktige metaller forsynes og handles med. Bedrifter og aksjonærer må være klar over endringene som kommer. Det vil også virke inn på overgangen til bærekraftig energi generelt.
Denne situasjonen viser hvor viktig styring av leverandørkjeder er, ikke minst for de som er avhengige av tilgang til litium. Usikkerhet og konkurranse om råmaterialer kommer til å fortsette. Dette vil sette mange bedrifter i en vanskelig situasjon med høye priser og utilstrekkelig tilgang på råmaterialer. Denne mangelen på viktige varer kommer til å ha ringvirkninger nedover i leverandørkjeden i 2022, og kommer til å bidra til en score for leverandørkjeders tilpasningsdyktighet på 44,9, dvs. mindre enn fem poeng over «høyrisiko»-grensen på 40 %. Veiledning fra eksperter kommer til å være viktig for å redusere denne risikoen og forhindre de verste avbruddene forårsaket av de store forskjellene mellom tilbud og etterspørsel.
Hvis bedriften din forsøker å gå over til bærekraftig energi og trenger hjelp med å håndtere avhengigheten av råmaterialer som litium, kan dere ta kontakt med oss for å snakke med ekspertene våre.
