Mens lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden dukker opp i stor skala over hele verden, er du klar over hva som finnes der ute og hvilke konsekvenser dette kan ha for virksomheten din?
I en sammenkoblet global økonomi er det intrikate nettverket av forsyningskjeder en drivkraft bak produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Imidlertid eksponerer denne kompleksiteten også sårbare faktorer, som brudd på menneskerettigheter, miljøproblemer og uetiske praksiser som kan forekomme på ulike stadier av forsyningskjeden. For å håndtere disse bekymringene har mange land tatt i bruk lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden, et regelverk som har som mål å fremme ansvarlig forretningsatferd og beskytte menneskerettigheter og miljøet.
Vi undersøker lovgivningen om aktsomhet i forsyningskjeden i Europa, Norge, Tyskland og Canada, og ser på deres mål, omfang og implikasjoner for å vise hvor langt det regulatoriske nettet strekker seg.
Norge: Gjennomsiktige forsyningskjeder
Norge, ofte betraktet som en frontløper innen bærekraftighet, har også tatt skritt for å regulere aktsomhet i forsyningskjeden. Den norske nasjonalforsamlingen har innført lovgivning som krever at selskaper identifiserer og håndterer ugunstige påvirkninger knyttet til menneskerettigheter og korrupsjon i sine forsyningskjeder. Innført i 2021, gjør denne lovgivningen selskaper ansvarlige for sine handlinger også utenfor nasjonale grenser, og fremmer en kultur preget av gjennomsiktighet og etisk atferd. Norges initiativ understreker den globale dimensjonen av utfordringene knyttet til forsyningskjeden og behovet for en koordinert innsats for å håndtere dem.
Europa: En Pionerinnsats
Den europeiske union har vært i forkant med lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden i flere år. Med målet om å sikre at selskaper basert i EU respekterer menneskerettigheter og miljøstandarder gjennom alle sine globale operasjoner, foreslo EU en lovgivende initiativ i 2021. Den foreslåtte lovgivningen, kjent som Corporate Sustainability Due Diligence Directive (tidligere referert til som Corporate Accountability Directive), pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhet i hele sine forsyningskjeder, identifisere og redusere risikoer knyttet til brudd på menneskerettigheter og miljøskader. Denne direktivet pålegger betydelige forpliktelser for selskaper som opererer innenfor EU, og tvinger dem til å utvise økt årvåkenhet overfor sine forsyningskjedepartnere.
Les mer om EU CSDDD eller delta i diskusjonen på denne LinkedIn-gruppen dedikert til nyheter og oppdateringer om EU-lovgivningen.
Tyskland: Å adressere brudd på menneskerettigheter og miljøet
I Tyskland har debatten om lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden fått moment på grunn av bekymringer for brudd på menneskerettigheter i globale forsyningskjeder. Den tyske regjeringen innførte en lov tidlig i 2023 (Lieferkettensorgfaltspflichtengesetz) som pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhet for å forhindre barnearbeid, tvangsarbeid og andre brudd på menneskerettighetene innenfor deres forsyningskjeder. Den tyske loven ser også på tre sentrale miljøkonvensjoner (Minimata, Stockholm og Basel).
Hovedpremisset bak disse er når miljøproblemer fører til brudd på menneskerettighetene (for eksempel forgiftet vann). Dette inkluderer også forbud mot stoffer som er farlige for mennesker og miljøet. Supply Chain Act fokuserer på visse miljørelaterte forpliktelser som er obligatoriske for bedrifter, hentet fra tre internasjonale konvensjoner: Minamata-konvensjonen om kvikksølv, Stockholmskonvensjonen om vedvarende organiske miljøgifter og Baselskonvensjonen om kontroll med grensekryssende bevegelser av farlig avfall og deres deponering. Denne lovgivningsinnsatsen gjenspeiler en økende bevissthet om den rollen bedrifter spiller i å enten opprettholde eller lindre sosiale urettferdigheter. Ved å holde selskaper ansvarlige for brudd som skjer i deres forsyningskjeder, ønsker Tyskland å skape et mer rettferdig og ansvarlig globalt forretningsmiljø.
Canada: Navigerer veien fremover
Også Canada har utforsket implementeringen av lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden. Den canadiske regjeringen vedtok Bill S-211 tidlig i 2023, en lov som innfører Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chains Act. Denne loven skal tre i kraft i 2024. Forskriftene krever at selskaper håndterer menneskerettighetsrisikoer knyttet til deres forsyningskjeder.
Målet er å øke gjennomsiktighet og bedriftsansvar, i tråd med Canadas forpliktelse til menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Den nøyaktige rammen og omfanget av lovgivningen ble nettopp enige om i 2023. Bedrifter som oppfyller visse terskelverdier, vil være pålagt å sende inn detaljerte offentlige rapporter om tiltak de har gjort for å identifisere, håndtere og forhindre tvangsarbeid, fengselsarbeid og barnearbeid i forsyningskjedene sine. Den første rapporten skal leveres inn senest 31. mai 2024.
Lær mer om loven Fighting Against Forced Labour in Supply Chains Act her.
Overholdelsesutfordringer og muligheter
Mens motivasjonene bak lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden er prisverdige, gir implementering og håndhevelse av slike reguleringer utfordringer. En av hovedbekymringene er den grenseoverskridende naturen av handel og forsyningskjeder, og hvordan dette påvirker alle disse lovene – evnen til at et land kan regulere aktivitetene til selskaper utenfor sine egne grenser. Dette kan føre til konflikter om jurisdiksjon og regulatorisk overlapp. I tillegg til denne komplekse siden kan overholdelseskostnadene for bedrifter, spesielt mindre foretak, potensielt øke betydelig, noe som kan påvirke lønnsomheten og konkurranseevnen deres på markedet de opererer.
Imidlertid er fordelene med slik lovgivning like verdifulle. Ved å tvinge selskaper til å undersøke forsyningskjedene sine, kan disse lovene bidra til å forhindre omdømmeødeleggelse som følge av tilknytning til uetiske praksiser. De oppmuntrer også til utvikling av mer bærekraftige og robuste forsyningskjeder, reduserer risikoen for forstyrrelser på grunn av uforutsette hendelser.
En global trend med aktsomhet
Fremveksten av lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden i disse forskjellige regionene understreker den globale karakteren av utfordringene knyttet til forsyningskjeden. Brudd på menneskerettigheter, miljøforringelse og etiske bekymringer kjenner ingen grenser, og det kreves samarbeid for å adressere dem effektivt. Når flere land vurderer eller vedtar slike lover, ser vi frem til en fremtid der en felles internasjonal ramme gradvis kan utvikles, og dermed fremme større gjennomsiktighet og konsistens i global forretningsvirksomhet.
Lovgivning om forsyningskjeden – Skaper en rettferdigere, tryggere verden
Lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden gjenspeiler en felles erkjennelse av at forretningspraksis må være i tråd med etiske standarder og globale ansvar. Den nye lovgivningen i områder som Nord-Europa, India og Canada bidrar hver for seg til denne humanitære endringen ved å utforme lover som krever ansvar og gjennomsiktighet.
Når verdensøkonomien blir mer global, markerer disse regulatoriske tiltakene viktige skritt mot forsyningskjeder som ikke bare driver økonomisk vekst, men også opprettholder menneskelig verdighet og miljøintegritet.
Utfordringene som møtes ved implementering av disse lovene illustrerer kompleksitetene i global virksomhet, men potensielle fordeler for samfunnet og planeten gjør streben etter ansvarlige forsyningskjeder til en verdifull innsats.
Så hva skjer videre?
Sørg for at du er forberedt, fyll ut det korte skjemaet, og en av ekspertene våre vil ta kontakt for å avtale en skreddersydd konsultasjon:
