COP29-klimamøtet i Baku førte med seg viktige utviklinger som fremhever fremgang innen miljøansvar. Fra å forsøke å tydeliggjøre og presse gjennom forpliktelser til kritiske reformer, her er hvordan toppmøtet bidrar til det globale engasjementet for å bekjempe klimaendringer.
Viktige samtalepunkter fra COP29
Fornyede forpliktelser innen klimafinansiering
G20 støttet dristige klimafinansieringstiltak for å støtte bærekraftige overganger i utviklingsøkonomier. Dette inkluderte økt offentlig og privat investering for å fremme renere energi, motstandsdyktige forsyningskjeder og klimatilpasning. De lanserte et nytt globalt mål for klimafinansiering som vil få utviklede land til å «ta ledelsen» i å samle inn 300 milliarder dollar årlig for utviklingsland innen 2035. Selv om mange mener at dette er langt fra nok, føler mange at det er et startpunkt og bedre enn å ikke nå frem til noen avtale i det hele tatt.
Initiativer for jordbruk og matsystemer
COP29 lanserte Baku Harmoniya Climate Initiative, med fokus på bærekraftig jordbruk. Hovedmålene inkluderer å styrke småskalabønder, strømlinjeforme plattformer for kunnskapsdeling og øke investeringene i klimasmarte matsystemer. Over 1 milliard dollar ble avsatt til initiativer som bedre værprognoser og innovasjoner innen landbruket.
Overgang fra fossilt brensel
Forhandlingene om dette temaet unngikk akkurat å kollapse, og bekreftet det globale presset for å bevege seg bort fra fossilt brensel. Selv om det var kontroversielt, ble det gjort forpliktelser om å øke samarbeidet innen fornybar energi og fase ut kull i flere regioner. Teksten ble ansett som «svak» og partene klarte ikke å oppnå en substansiell enighet om hvordan den andre globale vurderingen, som begynner i 2026, skal forbedres basert på erfaringene fra første syklus.
I stedet ble det oppnådd en prosedyremessig beslutning om å sende et sterkt markert «uformelt notat» videre til neste runde med forhandlinger i juni.
Dr. Jennifer Allan, seniorforeleser i internasjonale relasjoner ved Cardiff University, sa:
«Vi ser at landene er fundamentalt uenige om hva de skal gjøre på dette området.»
Catherine Abreu, direktør for International Climate Politics Hub, fortalte Carbon Brief:
«Det er bra at partene avviste et resultat med lav ambisjon i de siste øyeblikkene av disse klimaforhandlingene, men det er skuffende at de ikke klarte å fange fremgangen i arbeidet med å erstatte fossilt brensel med fornybar energi og stoppe avskoging.»
Styrking av metanreduksjon
Over 30 land signerte en erklæring for å begrense metanutslipp fra organisk avfall, noe som er avgjørende for å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Dette inkluderer 7 av de 10 største metanutslipperne. GMP (Global Methane Pledge – lansert på COP26) satte et globalt mål om å redusere metanutslippene med minst 30% under 2020-nivåene innen 2030.
Fokus på utviklingsland
Diskusjonene fremhevet den uforholdsmessige påvirkningen av klimaendringer på utviklingsøkonomier. Innsatsene var rettet mot rettferdig tilgang til klimafinansiering og teknologi.
Under den avsluttende plenumssesjonen ble Zhao Yingmin (viseminister for Miljø- og Økologi departementet – MEE) sitert på å si at de utviklede landenes NCQG-forpliktelser fortsatt «er langt fra å møte behovene til utviklingslandene», og at de utviklede landenes «økonomiske forpliktelser må klargjøres ytterligere».
Kina sa imidlertid at de forblir åpne for samarbeid om klimaendringer. Chen Zhihua, nestleder for Kinas National Centre for Climate Strategy and International Cooperation, uttrykte et ønske om fullt samarbeid, uavhengig av den spesifikke avtalen som var på bordet.
Konsekvenser for globale virksomheter og deres forsyningskjeder
Resultatene fra COP29 understreker et reelt behov for at globale virksomheter tar ledelsen for å skape ekte og påvirkningsfulle endringer. Hovedårsaken til dette er at de som signerte forpliktelsene vil være sterkt avhengige av de initiativene som den private sektoren forsøker å implementere for å dempe problemer knyttet til klimaendringer, økt avfall til deponi, og samfunns- og biodiversitetspåvirkning knyttet til kritisk mineralutvinning. Uten deres deltagelse og deres forsyningskjeder (som i økende grad har betydning), vil flertallet av forpliktelsene som ble avtalt på COP29 ikke få gjennomslag. Integrering av bærekraft i globalt styresett er selvsagt viktig, men uten full støtte – er det nok?
Når det gjelder våre kunder og hvordan vi opererer, må vi vurdere hvordan dette kan påvirke strategier for forsyningskjeder. Økt klimafinansiering, forpliktelser om reduksjon av metangassutslipp og initiativer for landbruksresiliens kan påvirke effektiviteten i forsyningskjeden, risikostyring og etterlevelse. Sporbarhet av kritiske mineraler ble ikke presset gjennom som en forpliktelse – til stor skuffelse for kampanjeforkjempere – men forblir en avgjørende del av å skape virkelig bærekraftige verdikjeder.
De nye økonomiske avtalene fremhever behovet for å støtte utviklingsland i å oppnå målbare resultater, og til tross for usikkerheten rundt de potensielle endringene i USAs forpliktelser, var det klart at mange land er investert i å se ekte endringer – men usikkerheten ligger i deres evne til å skape eller gjennomføre disse endringene. Det vi ser fra økningen i protester og følelsen av at de økonomiske forpliktelsene ikke er nok, er ansvaret som ligger på virksomhetene for å gjøre en forskjell. Vi vet at reduksjon av karbonutslipp bør være høyt på agendaen og ansvaret til alle virksomheter, uansett størrelse, og vi kan ikke stole på COP-forpliktelser for å gjøre disse endringene.
Hos Achilles er vi forpliktet til å støtte virksomheter i å navigere gjennom disse endringene ved å fremme transparente, bærekraftige og motstandsdyktige forsyningskjeder. Lær mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å oppnå dine bærekraftsmål ved å ta kontakt.
For en detaljert oppsummering av resultatene fra COP29, besøk COP29 nyhetssiden eller Carbon Brief-rapporten.
